Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta
SIU har et oppdrag fra KD for å støtte opp om universitetenes og høyskolenes bilaterale samarbeid med blant andre India
Rapporten «Høyere utdanning i India, reformer og tendenser» gir en presentasjon av status, trender og utviklingstrekk innen indisk høyere utdanning. Målet med rapporten er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for samarbeid mellom Norge og India.
Norge satser blant annet gjennom disse strategiene: Regjeringens Indiastrategi (2009) «Muligheter i Mangfold», MoU mellom Norge og India innen utdanningssamarbeid (2008), Bilateral avtale mellom India og Norge om forskningssamarbeid (2006) samt Forskningsmeldingen, ”Klima for forskning” (2009)
Prioriterte områder for India er helse, energi, ernæring, miljø, vann, transport, offentlige tjenester, bioteknologi, nanoteknologi og genetikk
Norske myndigheter ser India som et strategisk viktig land å samarbeide med, hvor forskning, men også utdanning, er blant satsningsområdene.
Kvalitet er en utfordring i store deler av høyere utdanning i India, men får nå mye fokus i landet, ifølge rapporten «Høyere utdanning i India, reformer og tendenser».
Forskning ligger i stor grad i egne institutter utenfor utdanningsinstitusjonene. På indisk side jobber man nå for å koble forskning og utdanning tettere sammen.
– Utfordringen for norske utdanningsinstitusjoner som vil starte samarbeid med indiske institusjoner er å finne de rette aktørene. De bør søke seg til institusjoner som har forskingsprosjekter og ph.d.-utdanning, som er en tegn på kvalitet.
– Det vil også være nyttig å forhøre seg med andre norske og europeiske institusjoner som har vellykkede samarbeid i India, sier forsker Lars Tore Flåten, som har utarbeidet rapporten på oppdrag for Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).
Oppretter 30-50 nye universiteter
Hver tredje måned vokser Indias befolkning tilsvarende hele Norge. På grunn av veksten og næringslivets behov for utdannet arbeidskraft, vil India tredoble kapasiteten i høyere utdanning innen 2020.
Som en del av kvalitetshevingen skal det opprettes 30-50 nye, flerfaglige universiteter, som skal drive med både forskning og utdanning. Den indiske utdanningsministeren har uttalt at man bør hente tilbake forskningskulturen til universitetene.
– India har stor lærermangel på grunn av dårlig lønn og manglende satsning på forskerrekruttering og doktorgradsutdanning.
– Det er nå foreslått å trekke inn forskere og næringslivsledere til å undervise på institusjonene, ha flere praksisplasser i næringslivet og oppdatere pensum for å gi studentene en mer arbeidsrelevant utdanning, sier Flåten.
– Kvaliteten på utdanningene kan ikke heves på et blunk, men det har blitt bedre de siste årene med bedre lønn til de ansatte og en stor økning i ressursoverføringer til sektoren generelt, legger han til.
Kan ikke vente på sidelinjen
(Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))
Norge har lenge hatt gode forskningsprosjekter mellom norske og indiske forskningsmiljøer, men utdanningssamarbeid er mindre utstrakt.
Den norske ambassaden i New Delhi jobber sammen med blant andre Forskningsrådet og SIU for å se på utfordringer og muligheter for å øke utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene.
I dag er det ikke en norsk student som tar en hel grad i India.
– Når vi ser på satsningene som er i gang i India, kan ikke Norge sitte på gjerdet og vente på at klimaet blir optimalt. India kan velge mellom de beste mulige samarbeidspartnerne fra utlandet, og Norge er en liten aktør, sier forsknings- og teknologiutsending fra Innovasjon Norge i New Delhi, Marianne Jensen.
Økonomien går østover
De norske India-strategiene skal blant annet bidra til kapasitetsbygging på grunn av Indias store utdanningsbehov, og gi bedre innsikt i Indias forsknings- og innovasjonssystem.
Annonse
– Norske institusjoner bør se etter indiske institusjoner som har forskingsprosjekter og ph.d.-utdanning, som er en tegn på kvalitet, sier forsker Lars Tore Flåten. (Foto: Frøy Katrine Myrhol)
Leder for seksjon for samarbeid, kultur og presse og profilering på ambassaden, Signe Gilen, mener at norsk næringsliv og forsknings- og utdanningsmiljøer har mange felles interesser når det gjelder India.
– Norges satsninger på utdanning, innovasjon og forskning kan ses i sammenheng, både for å lære om nye markeder, men også øke samfunns- og kulturforståelsen.
– India er ikke bare et land, men et kontinent i sterk vekst, som vi trenger kunnskap om. Den globale økonomien beveger seg østover, sier hun.
Den norske ambassaden fungerer som en brobygger mellom norske og indiske aktører.
Gilen mener det er viktig at norske miljøer i India lærer av hverandres erfaringer, der utdanningssamarbeid kan bygge på forskningssamarbeid som allerede eksisterer. Norske myndigheter er også i dialog med indiske myndigheter for å utvikle veien videre.
Internasjonale studenter godt mottatt
– India er ikke bare et land, men et kontinent i sterk vekst, som vi trenger kunnskap om, sier Signe Gilen ved ambassaden i New Delhi (t.v.), her sammen med Marianne Jensen fra Innovasjon Norge i New Delhi. (Foto: Frøy Katrine Myrhol)
SIUs rapport viser at det i øyeblikket er en del reformer av indiske regulerings- og akkrediteringsinstanser, derfor er det usikkert hvordan dette systemet vil bli fremover.
Forsker Lars Tore Flåten mener det kan være lurt for norske institusjoner å undersøke de indiske akkrediteringsinstansenes kvalitetsvurderinger før man starter samarbeid. Det finnes likevel gode sjanser til å finne en egnet partner.
– Selv om den gjennomgående kvaliteten fremdeles er lav, er det uansett flere gode institusjoner i India enn det er totalt i Norge, på grunn av landets enorme størrelse. Internasjonale studenter blir godt mottatt, siden de er både en inntektskilde og et kvalitetsstempel, sier han.
