Finanskrisen i 2008 blir regnet som den mest alvorlige siden krakket på New York-børsen i 1929.

Konkursene i store amerikanske investeringsbanker utløste negative økonomiske ringvirkninger over hele verden med påfølgende statlige krisepakker.

– Mange spådde kapitalismens død etter finanskrisen, men det har ikke skjedd noen større ideologiske endringer i kjølvannet av den, sier stipendiat Ole Jacob Madsen ved Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen.

Med finanskrisen syntes Madsen og stipendiatkollega Simen Andersen Øyen at det var på tide å igjen sette kapitalismen på dagsorden. Resultatet ble den nylig utgitte boken Markedets fremtid.Kapitalismen i krise?

Meningskrise i markedet

Etter finanskrisen på 1930-tallet fantes det flere motbevegelser til kapitalismen, men det finner man ikke etter 2008. Det har oppstått en meningskrise, i følge forfatterne.

Heller ikke de statlige redningskampanjene i kjølvannet av krisen har endret dette bildet. Den finansielle brannslukningen er nemlig del av den kapitalistiske logikken, og opprettholder markedsideologien.

– Markedsøkonomien er så innarbeidet i våre liv at den føles like naturlig som andre objektive fenomen utenfor vår kontroll. Dermed oppleves markedet like ukontrollerbart og uforståelig som naturfenomener, sier Andersen Øyen.

Mange følte derfor etterlengtet glede etter at investeringsbanker som Goldman Sachs ble tiltalt og holdt ansvarlig for finanskrisen.

Men det har også blitt påpekt at tiltalen og høringene er et desperat forsøk på å redde politikkens ansikt ved å vise grådige investorer at de ikke kan gjøre som de vil. Enkelte hevder imidlertid at høringene i senatet først og fremst viste at dagens politikere ikke skjønner hvordan markedet fungerer.

Demokratisk problem

Særlig finanssektorens fremtredende posisjon representerer således et demokratisk og politisk problem.

Kapitalismen motsetter seg ideen om at politiske prioriteringer er basert på verdihensyn. Ofte er det markedet som vinner og politikken spiller annenfiolin.

– Markedskreftene har i stor grad diktert politikken de siste ti årene. For eksempel har man sett dette i miljøsaken. Industri og økonomi har som regel gått foran naturvern. Eksempler på dette er oljeutvinning i Nord-Norge og utbygging av kraftlinjene i Hardanger, sier Andersen Øyen.

Mulig å regulere

Selv om det er vanskelig å tenke seg alternativer til kapitalismen, mener begge at det er mulig å regulere den på ulike måter.

– Det er både mulig og påkrevd å diskutere økonomien på samme måte som man i politikken diskuterer hva som er de beste prinsippene og idealene å styre samfunnet etter, sier Madsen.

– En av måtene å regulere markedets makt på er gjennom en bevisstgjøring av forbrukernes makt. Men det er likevel grunn til å stille spørsmål om forbrukermakt løser de mer strukturelle problemene ved kapitalismen som eksklusjon og sosiale ulikheter, sier Andersen Øyen.