Børsene faller. Igjen. Eurosamarbeidet rystes i grunnvollene. Statsfinansene i den rike delen av verden er i en begredelig tilstand.

Arbeidsledigheten øker, fattigdommen øker. Kapitalismen er i krise. Hva nå?

– Hvis den moderne kapitalismen skal fungere igjen, må arbeidstakerne få styrket sin posisjon overfor kapitaleierne, mener Kristen Nordhaug, professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo.

Grunnen er såre enkel: Mer makt til arbeidstakerne vil presse lønnsnivået opp, det vil styrke kjøpekraften og dermed også konsumet. Den moderne kapitalismen er helt avhengig av massekonsum og investeringer i ny produksjon for å fungere. 

Problembarnet USA

Nordhaug trekker spesielt frem USA som et problembarn når det gjelder lønnsnivå. Her har lønningene blant vanlige folk stått bomstille i flere tiår. 

Det er stort problem, ikke bare for dem som må ta til takke med lave lønninger, men for hele den amerikanske økonomien og resten av verdensøkonomien.
Konsum eller forbruk er nemlig den store vekstmotoren i USA.

– Landets økonomi er helt avhengig av at folk bruker tid, mye tid, på kjøpesentre, sier Nordhaug, som blant annet har forsket mye på kapitalstrømmene mellom USA og Øst-Asia.

Avhengig av lån

La oss skru tiden tilbake: Hva skjedde i årene før finanskrisen tok strupegrep på verdensøkonomien?

På grunn av den svake lønnsutviklingen ble USA avhengig av at lavtlønte grupper finansierte forbruket gjennom lån for å holde konsumet oppe og økonomien i gang. Det lånefinansierte forbruket var basert på økende boligpriser.

– Amerikanske myndigheter la til rette for denne utviklingen gjennom et finansielt frislipp, sier Nordhaug.

De store dereguleringene av finansbransjen begynte tidlig på 1980-tallet. Senere ble det utviklet avanserte finansverktøy med muligheter til å ”pakke” og ”selge vekk” boliglån som finansielle verdipapirer.

Det gjorde at bankene var villig til å låne penger til boligkjøpere de tidligere ville ha skydd som pesten.

Holdt finansspiralen i gang

Men amerikanske myndigheter slapp ikke finanssystemet løs fordi de er i lomma på Wall Street, som flere kritikere mener, men rett og slett ut av nødvendighet, slik Nordhaug ser det.

– Hensikten med frislippet var å holde finansspiralen i gang. Slik kunne man styrke kjøpekraften til grupper med lave lønninger, sier han.

– Det gjorde at USA kunne beholde posisjonen som verdens ledende økonomi. Baksiden var at den skjeve inntektsfordelingen gjorde landet avhengig av stadig nye finansbobler for å holde økonomien gående, understreker Nordhaug.

Også i mange europeiske land ble den økonomiske veksten drevet av bolig- og eiendomsbobler, og europeiske banker og finansinstitusjoner investerte tungt i verdipapirer tilknyttet den amerikanske boligboblen.

Fallende boligpriser i USA fra 2006/2007 ledet fram til finanskrisen i 2008. Bolig- og eiendomslån ble ikke betalt, kursen på verdipapirer kollapset, banker og andre finansinstitusjoner gikk konkurs og forbruket falt.

Asia sørget for lav rente

Før finansboblen sprakk i 2008 var lånefinansiert forbruk spesielt gunstig for amerikanerne. Renten var nemlig lav, og lav rente stimulerte lånelysten og boligprisene. Stadig økende boligpriser gjorde det mulig å ta opp stadig nye lån. 

Det var østasiatiske land med Kina i spissen som i hovedsak sørget for at den amerikanske renten var lav.

Disse landene har et lavt forbruk, men sparer mye.

– Høy sparing i Øst-Asia handler i stor grad om at velferdsstaten er lite utbygd. Folk trenger pengene til utdanning og til velferdstjenester. Folk må spare slik at de har noe i bakhånd, sier Nordhaug.

Overskuddskapitalen ble og blir fortsatt investert i amerikanske statsobligasjoner. Når etterspørselen etter disse statsobligasjonene øker, synker også den viktige langstidsrenten i USA.

Det betyr enkelt og greit at asiatiske investeringer i amerikanske statsobligasjoner (gjeldspapirer som sier at staten skylder deg et bestemt beløp) holdt renten i USA på et konstant lavt nivå.

Noe som ga rom for den amerikanske kjøpefesten, og som til slutt sendte hele verdensøkonomien i grøften. Kina og andre østasiatiske land kopierte bare det Japan gjorde på 1980-tallet.

Resultatet var at den amerikanske finansboblen ble blåst opp av asiatisk kapital.

Kinesisk appetitt

Kineserne var umettelige når det gjaldt disse statsobligasjonene. Et sted måtte de plassere all kapitalen.

Dette systemet var også gunstig for USA.

Gjennom å utstede stadig nye statsobligasjoner kunne USA finansiere det store underskuddet på statsbudsjettet, og samtidig finansiere landets utenlandsgjeld som skyldtes kroniske underskudd på handelsbalansen.