- Dette medfører store utfordringer både for bransjen, myndighetene og i revisjonsutdanningen, sier professor Aasmund Eilifsen ved Norges Handelshøyskole.

Han er medforfatter av det første fullstendige læreverket i revisjon med utgangspunkt i de ny internasjonale revisjonsstandardene.

Totalt fire forfattere har bidratt i boken, blant dem den internasjonale tungvekteren innenfor revisjon og revisjonsforskning, professor William F. Messier, Jr. fra Georgia State University i USA.

Messier er også Professor II ved Norges Handelshøyskole (NHH).

- Et nytt læreverk i revisjon var helt nødvendig i lys av de siste års internasjonale utvikling, sier Eilifsen.

Tillit må gjenvinnes

Finansiell informasjon må være tilgjengelig og pålitelig for å sikre investeringslysten hos investorer og for å sikre åpenhet for offentligheten.

En rekke land, blant dem samtlige EU- og EØS-land, samt asiatiske land som Kina, har innført de internasjonale revisjonsstandardene nettopp for å sikre pålitelige regnskaper. Flere er også på vei.

- Dagens situasjon, som er preget av de siste års finans- og revisjonsskandaler både i USA og Europa, innbyr til sterkere regulering på det internasjonale plan.

- Det har vist seg å være et sterkt behov for å gjenreise tilliten til revisor, og de nye internasjonale standardene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, sier professoren.

Bak den nye revisjonsstandarden står International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB). Hensikten er å gi retningslinjer og kvalitetssikre revisors arbeid.

Seiler sin egen sjø

Tidligere har USA vært den dominerende premissleverandøren for de revisjonsstandardene som har vært nyttet i resten av verden.

Nå har denne trenden snudd og amerikanerne går sin egen vei både når det gjelder revisjonsstandarder og regulering av revisorbransjen generelt.

- USA er spesielt siden det der kun er et begrenset antall børsnoterte selskaper som er revisjonspliktige. Det åpner for et reguleringsregime som ikke er tjenlig for land der alle aksjeselskaper skal revideres, sier Eilifsen.

Amerikanske myndigheter vedtok strenge skjerpelser i reguleringen av revisors arbeid etter skandalene i Enron og WorldCom.

- Det nye regelverket ble vedtatt i ekspressfart. Årsaken var en opphetet situasjon. Det var nødvendig å gjøre noe politisk sett, sier han, og betegner USAs nye reguleringsregime som noe av et paradoks.

- Markedsøkonomiens mekka ser ut til å ha blitt regulatorenes mekka.

Nytt perspektiv i utdanningen

Endingene i regulering av revisors virksomhet får også stor betydning i revisorutdanningen.

Eilifsen mener de nye standardene må få konsekvenser for hvordan man utdanner revisorer i Norge. Utgangspunktet må være mer internasjonalt og dermed er mye av litteraturen i revisjonsfaget utdatert.

- Tradisjonelt har amerikanske lærebøker, basert på amerikanske forhold, vært fullstendig dominerende internasjonalt og nær sagt det eneste akseptable faglige alternativet.

- Den nye internasjonale situasjonen skaper behov for nye læringsmidler. Det behovet har vi forsøkt å dekke, sier Eilifsen.

Boken gir revisjonsstudenter mulighet til å sette seg inn i det internasjonale regelverket, samtidig som den har en klar konseptuell tilnærming til problemstillingene i revisjon.

- Vi tar utgangspunkt i de tre fundamentale revisjonskonseptene risikovurdering, vesentlighet og revisjonsbevis, sier han.

Grenser for regulering

Det er et klassisk problem for myndighetene å ta stilling til hvor mye man skal legge seg opp i revisors virksomhet. Det man ønsker er bedre revisjonskvalitet, men reguleringen har sine begrensinger og kostnader.

- Det sier seg selv at det vanskelig å regulere en aktivitet som revisjon der bruken av godt faglig skjønn er nøkkelen til kvalitet, sier Eilifsen.

- En reguleringspraksis som fører til at revisor fokuserer mer på regelverket enn å gjøre en god faglig innsats vil ingen være tjent med.