Forvirret?

Ja, da er du ikke alene. Det råder nemlig full forvirring blant økonomer i verden som ønsker å si noe om gapet mellom rike og fattige land har økt eller sunket som følge av globaliseringen.

Svaret man får avhenger av hvilket mål man bruker for å sammenlikne inntekter mellom land.

Økonomiske forskjeller

Ingvild Almås er forsker ved Handelshøyskolen i Bergen. Hun holder på med en doktorgrad i samfunnsøkonomi om inntektsmål og ulike målemetoder for å beskrive forskjeller mellom land. Nylig snakket hun om dette på Forskningsdagene i Bergen.

Almås er opptatt av det sentrale spørsmålet i globaliseringsdebatten: Blir forskjellene i verden mindre eller større når vi handler med hverandre?

- Verdensbanken og FN har lenge hatt ulike svar på dette. Noen forskere hevder at ulikheten har økt. De baserer sine konklusjoner på bruken av såkalte valutakursbaserte mål, forteller Almås.

Men er det interessant å bare gjøre all valuta om til én valuta, uten å justere for at prisene er ulike i fattige og rike land? Nei, mener Verdensbanken, som derfor har benyttet seg av såkalte kjøpekraftsjusterte mål.

Dårlige måleenheter

- Problemet er at heller ikke disse er gode. Vi får ikke de samme varene overalt. Vi kan ikke sammenlikne prisen på sukkererstatningen i India med prisen på sukker i Norge, for eksempel. Derfor blir det store målefeil også med denne metoden, sier Almås.

Hun argumenterer for at såkalte mikrodata må tas i bruk.

- Man må ned på husholdningsnivå for å få riktige data.

Norge og Statistisk sentralbyrå har tradisjon for å denne type datainnsamling. Kanskje kan denne målemetoden bli en eksportartikkel for Norge?