Vekst og optimisme med Snøhvit
Ringvirkningene fra Snøhvit-utbygginga har i hele perioden 2002-2008 vært positiv. Spesielt lokalt, men også regionalt, viser følgeforskning fra Norut Alta.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ei årelang negativ samfunnsutvikling i Hammerfestområdet er snudd:
- Snøhvit har skapt mange nye arbeidsplasser.
- Området har opplevd en betydelig befolkningsvekst i aldersgruppa 20–40 år.
- Boligbygging og boligverdi har økt.
- Unge finnmarkinger har fått større tro på ei framtid i nord.
Mange av de samme effektene kan også spores i kommunene Kvalsund, Alta og Kautokeino.
Ungdom vil bli

- Holdningen blant de unge i Alta og Hammerfest er endret. Flere enn før ser for seg ei framtid i Finnmark, forteller administrerende direktør i Norut Alta, Sveinung Eikeland.
- Antall innbyggere mellom 20 og 39 år har steget betraktelig gjennom betydelige flytteoverskudd. Men kjønnsbalansen er urovekkende, sier Eikeland.
Han viser til at det er blitt kvinneunderskudd i gassbyen Hammerfest de siste årene.
Leverandører
Følgeforskninga har også vist at den etablerte norske leverandørindustrien har oppnådd store leveranser til Snøhvit-utbygginga. Særlig viktig har Snøhvit vært for norsk verftsindustri.
På tross av en relativt liten regional og lokal leverandørindustri har leverandører registrert i Nord-Norge oppnådd leveranser for 2,8 milliarder eller 9,3 prosent av de nasjonale leveransene.
Mye av disse leveransene er gått til knoppskytinger fra etablert industri i nord.
- Mye av framtida vil handle om hvilke strategier disse har for utvikling i nord og hvordan godt etablerte lokale bedrifter kan koble seg på den etablerte leverandørindustrien, sier Eikeland.
Referanse:
Norut-rapport: Lokale og regionale ringvirkninger av Snøhvitutbyggingen