Vekst og optimisme med Snøhvit

Ringvirkningene fra Snøhvit-utbygginga har i hele perioden 2002-2008 vært positiv. Spesielt lokalt, men også regionalt, viser følgeforskning fra Norut Alta.

Publisert

Ei årelang negativ samfunnsutvikling i Hammerfestområdet er snudd:

  • Snøhvit har skapt mange nye arbeidsplasser.
     
  • Området har opplevd en betydelig befolkningsvekst i aldersgruppa 20–40 år.
     
  • Boligbygging og boligverdi har økt.
     
  • Unge finnmarkinger har fått større tro på ei framtid i nord.

Mange av de samme effektene kan også spores i kommunene Kvalsund, Alta og Kautokeino.

Ungdom vil bli

Sveinung Eikeland, Norut (Foto: Norut)
Sveinung Eikeland, Norut (Foto: Norut)

- Holdningen blant de unge i Alta og Hammerfest er endret. Flere enn før ser for seg ei framtid i Finnmark, forteller administrerende direktør i Norut Alta, Sveinung Eikeland.

- Antall innbyggere mellom 20 og 39 år har steget betraktelig gjennom betydelige flytteoverskudd. Men kjønnsbalansen er urovekkende, sier Eikeland.

Han viser til at det er blitt kvinneunderskudd i gassbyen Hammerfest de siste årene.

Leverandører

Følgeforskninga har også vist at den etablerte norske leverandørindustrien har oppnådd store leveranser til Snøhvit-utbygginga. Særlig viktig har Snøhvit vært for norsk verftsindustri.

På tross av en relativt liten regional og lokal leverandørindustri har leverandører registrert i Nord-Norge oppnådd leveranser for 2,8 milliarder eller 9,3 prosent av de nasjonale leveransene.

Mye av disse leveransene er gått til knoppskytinger fra etablert industri i nord.

- Mye av framtida vil handle om hvilke strategier disse har for utvikling i nord og hvordan godt etablerte lokale bedrifter kan koble seg på den etablerte leverandørindustrien, sier Eikeland.

Referanse:

Norut-rapport: Lokale og regionale ringvirkninger av Snøhvitutbyggingen