Den tradisjonsrike båtprodusenten Askeladden har gått over ende i sitt 97. driftsår. 163 ansatte mister nå jobben.

Tradisjonsrike Hadeland Glassverk har varslet permitteringer av ansatte på grunn av manglende ordreinngang.

En rekke mediebedrifter varsler bemanningskutt som følge av sviktende annonsesalg.

Den internasjonale finanskrisen rammer ikke bare finansnæringen. De fleste bedrifter og bransjer merker ringvirkningene. Noen få håper på opptur, som Orkla, som regner med mer hjemmekos og økt salg av frossenpizza.

Langt flere bedrifter ser mørkere på det. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har sendt ut en kraftig bekymringsmelding.

- Regjeringen har ikke helt skjønt alvoret i finanskrisen, sier NHO-president Paul-Chr. Rieber. Han ber om krisetiltak med umiddelbar effekt for å motvirke økende ledighet.

Krise som omstillingshjelper

Hvor alvorlig er det økonomisk uværet som preger dagens mediebilde? Kan det også være snakk om psykologi? Er det lettere å gjennomføre omstillinger og nedbemanning i krisetider?

- Hjernen prioriterer negativ informasjon, det vet vi fra nevrobiologien - og det kjenner vi til fra Dagsrevyen, sier Jan Ketil Arnulf, som er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI.

Han har studert organisasjoner i et populasjonsperspektiv. Bedrifter som ikke lenger er tilpasset nye tider går på ryggen. Det er de mer robuste bedriftene som står igjen, eller som finner en mer tidsriktig form.

Ifølge Arnulf er krisetider en fin tid for nødvendige omstillinger, selv om det kan oppleves som brutalt for de som berøres av nedbemanning.

- Det er klart at mange bedrifter, og kanskje også enkeltpersoner, ligger tynt an, men det er også klart at det nå skapes nye muligheter, og at noen vil komme ut av denne krisen som vinnere.

- Og det var kanskje ikke nødvendigvis de som sparte, men som så hvilken vei dynamikken gikk, sier BI-forskeren.

Krever ledelse

- Det er i tiden som kommer at gode ledere vil skilles fra de dårlige, utfordrer Jan Ketil Arnulf.

I medgangstider tror folk at det ikke er grenser for hvor stor veksten kan bli - og sprekker fordi de ikke har magemål.

I motgang blir problemet at folk er så redde for fremtiden at de ikke tør å satse.

- Organisatorisk sett risikerer man da selvsagt å spare seg til fant, slik at man ikke er klar til å ta veksten og kundene når trenden snur, advarer han.

Ledelse er ifølge organisasjonsforskeren å ivareta folks interesser på en måte som gjør vanskelige valg mulige.

- Den sentrale lederoppgaven for både politikere og næringslivsledere fremover er å kommunisere optimisme og fellesskapsverdier samtidig som du lar noen gamle strukturer fare, sier Arnulf.

Han legger ikke skjul på at det kan være vanskelig for politikere å gå ut og si om dagens situasjon at “Dette er bra, dette er en mulighet”.

- Men det er nettopp dét det er. Utfordringen blir å holde kostnadene for folk flest på et så lavt nivå som mulig og dette ser jeg som en politisk og samfunnsøkonomisk lederoppgave, sier Arnulf.

Fem råd til ledere i krise

Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf har utarbeidet fem råd for ledere i krisetider:

1. Beslutninger du kan leve med (og tilpasse deg til) er som hovedregel bedre enn beslutninger som maler deg inn i et hjørne.
    
2. Finn dine venner først: Ledelse handler om å ha sterke bånd til de menneskene man jobber med. I krisetider vil folk vurdere nøye hvem som er deres allierte. Ta beslutninger som ivaretar de mennesker man er avhengig av.
    
3. Løgner har korte ben: Ta vanskelige avgjørelser åpent og ærlig, og invester i ditt eget etiske omdømme. Selv om du taper nå, vil du stå deg i ettertid på et rykte som hederlig i krisetider, og det går alltid et nytt tog.
    
4. Involver heller flere enn færre i å gi råd, men involver heller færre enn flere i å føle ubehag. Hold negative følelser for deg selv så langt det går.
    
5. Ta ansvar for egne avgjørelser og innse at du er den viktigste bidragsyteren i din egen virkelighet.