Amazonas truet – av renere luft
Tidligere har svoveldioksid-partikler fra kullkraftverk hjulpet regnskogen i Amazonas ved å kjøle ned klimaet og beholde fuktighet. Men med redusert luftforurensing truer oppvarming og uttørking.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Skyenes evne til å reflektere solstråler og bremse oppvarming har vært kjent i lengre tid.
Det har vært spekulert i hvor mye partikkelutslipp har motvirket klimaendring, siden partiklene reflekterer stråling i tillegg til å forårsake hvite, reflekterende skyer.
Men effekten av “global dimming”, og hva temperaturene ville vært uten dette fenomenet, er vanskelig å beregne.
Nå har brasilianske og britiske forskere påvist en sammenheng mellom renere utslipp fra kullkraftverk og økende havtemperaturer i tropiske deler av Atlanterhavet.
1970- og 80-åras utslipp av svoveldioksidpartikler på den nordlige halvkula drev en markert dimme-effekt, bremset oppvarming i nord-Atlanteren, og beskyttet et fuktig klima i Amazonas.
Mer miljøvennlige utslipp kan paradoksalt nok føre til tørke i regnskogen.
Forskyver regnbeltene nordover
- Reduserte svovelutslipp i Nord-Amerika og Europa kan føre til at tropiske regnbelter forskyves nordover ettersom nord-Atlanteren varmes opp – og resultere i en kraftig økt tørkerisiko for Amazonas, sier Chris Huntingford ved britiske Centre for Ecology & Hydrology.
Forskergruppen fra CEP, University of Exeter, Met Office Hadley Centre og det brasilianske National Institute for Space Studies, brukte en avansert klimamodell til å simulere utviklingen i dette århundret og effekten på Amazonas-skogene.

Modellen ble sammenholdt med data fra den store Amazonas-tørken i 2005. Analysen avdekket at reduserte regnmengder i vestre Amazonas gjennom tørketiden juli-oktober avspeilte tendensen i økende overflatetemperatur i det tropiske Atlanterhavet.
Tørke annethvert år
Modellprognosene viste at innen 2025 kunne en tilsvarende tørkekatastrofe som i 2005 forekomme annethvert år. Og innen 2060 kunne den bli regelen heller enn unntaket, og dukke opp i ni av ti år.
- Regnskogen er under press fra mange kanter, sier dr. Matthew Collins ved Met Office Hadley Centre:
- Direkte avskoging er den mest åpenbare trusselen, men klimaendring er også en stor fare for Amazonas. Vi må takle begge forhold om vi ønsker å redde regnskogen.
Inneholder en tidel av karbonlageret
Følgene kunne bli enorme hvis regnskogen forsvant eller skrumpet inn. Amazonas inneholder omtrent en tidel av det totale karbonlageret i landbaserte økosystemer, og resirkulerer halvparten av regnvannet.
- Disse funnene er en påminning om hvilken kompleks prosess klimaendring er, sier professor Peter Cox ved University of Exeter.
- Vi må redusere luftforurensing av helsemessige hensyn, men undersøkelsen tyder på at dette må kobles med umiddelbare reduksjoner i karbondioksid-utslipp for å minske risikoen for skogsdød i Amazonas.
Referanse:
P.M. Cox, P.P. Harris, C. Huntingford, R.A. Betts, M.Collins, C.D. Jones, T.E. Jupp, J.A. Marengo og C.A. Nobre: Increasing risk of Amazonian drought due to decreasing aerosol pollution. Nature letter, 8. mai 2008