Det myldrende livet i havene er i ferd med å stilne, mens vi mennesker kniper øynene igjen og krangler om de siste småfiskene. Nå slår forskerne alarm.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
90 prosent av all stor fisk har forsvunnet fra havene i løpet av de siste 50 årene, hevder en sjokkrapport i det prestisjetunge magasinet Nature. Nå fiskes det iherdig på de siste ti prosentene av torsk, tunfisk, spydfisk, kveite, flyndre og hva man ellers måtte få i garnet.
Det intense fangsten gjør at fisken heller ikke får tid til å vokse seg stor, og det ser ut til at dagens dyr ofte er under halvparten så store som i gamle dager. Mange blir ikke engang voksne nok til å reprodusere seg.
- Og vi snakker ikke om enkelte grupper, sier Ransom Myers, en verdensledende biolog fra Dalhousie University i Canada. De dystre tallene gjelder for hele bestander fra tropene til polarområdene.
Undervurdert
- Rapporten er egentlig ikke så overraskende, sier forsker Asgeir Aglen ved Havforskningsinstituttet i Bergen til forskning.no. Det er en slags naturlov. Når man øker fiskepresset, går bestandene ned, og det er de største, eldste fiskene som forsvinner først.
"- Uten 200-milsoner ville fiskeriforvaltningen vært det reneste kaos, sier Hannesson."
Myers’ forskerteam mener at menneskenes innvirkning på økosystemene i havet er grovt undervurdert. Forsvinner de store rovfiskene helt, får det store konsekvenser for økosystemene. Hva det vil føre til på global skala, er det ingen som kan spå.
Også lave bestander i Norge
- Det har vært mye politisk fokus på overfiske, sier Aglen, også i Norge. Prosesser er i gang for å bedre situasjonen, men arbeidet går sakte. En del av våre bestander ligger også helt i nedre grense av hva som er akseptabelt.
Fisk som lever lenge og bruker lang tid på å bli kjønnsmodne, er spesielt utsatte. De overlever rett og slett ikke til de blir gamle nok til å reprodusere seg. For eksempel er den norske ueren i faresonen. Den gyter ikke før den er 12 til 15 år, og yngelmengden har vært liten i de siste ti årene.
- Blir reproduksjonen så liten at antallet nye fisker ikke er stort nok til å erstatte de som dør, står bestanden i fare for å forsvinne, forteller Aglen. Hai og skater legger for eksempel så få egg at de lett kan få problemer på grunn av overfiske.
Og nå ser det altså stygt ut for mange av de store fiskene.
Glemmer glansdager
En smak av Norge: Torsk. (Foto: Fiskeriforskning)
Antagelig er tilstanden til og med verre enn den ser ut, mener forskerne bak rapporten i Nature. I følge undersøkelsene tar det nemlig bare 10 til 15 år med intensivt fiske før bestandene er betydelig redusert. Det finnes svært få målinger fra 1950-tallet, da det industrialiserte fisket begynte, og dermed har ikke forskerne oversikt over hvor mye fisk som fantes i havet i utgangspunktet.
Nå ser mange bestander ut til å ha stabilisert seg på ti prosent av sin opprinnelige størrelse, antageligvis fordi de store trålerne beveger seg til nye områder når fangsten blir dårlig. Men etter hvert som bestander verden over synker mot brøkdelen av sin tidligere størrelse, er de kanadiske forskerne redde for at fiskerimyndighetene skal oppfatte dette som normalt.
Dessuten har fiskeflåten overkapasitet allerede, og bør bygges ned i mange områder. Myers mener man antageligvis må redusere fisket med 50 prosent for å få bestandene på rett kjøl igjen. Dette blir imidlertid ingen enkel oppgave.
Samarbeid
- Veien går nok igjennom forpliktende internasjonale avtaler, sier Aglen fra Havforskningsinstituttet. Skikkelige regler ser ut til å ha reddet makrellen og den vårgytende silda, og jeg har stor tro på at vi skal lykkes i å snu situasjonen for andre fiskeslag også. Men streng kontroll må nok til.
Store rugger som tunfisk og sverdfisk gir god avkastning, og det er lett å la seg friste til tjuvfiske. I verste fall kan vi risikere at sårbare bestander bukker under for godt.
