Sjøharer er en type snegler som lever i havet. De har to par følehorn, der det bakerste kan minne om hareører.

Disse dyra er kjent for å sprute ut blekk når de blir angrepet. En ny studie fra forskere ved Georgia State University i USA viser at også et annet kjemisk forsvarsvåpen har stor effekt på glupske rovdyr.

Sjøharer i fare skiller nemlig også ut stoffet opalin, en klebrig substans som klistrer seg til sanseapparatet til angripere.

Blokkert luktesans

Forskere hentet stoffet fra kjertlene til sjøharen. Deretter ble det smurt på antennene til en av sjøharens fiender, langusteren. Dette er et hummerlignende krepsdyr.

Languster bruker som andre krepsdyr antennene til å lukte med. Ved å måle elektriske impulser i antennene viste det seg at opalin blokkerte luktesansen til langusteren i betydelig grad.

Video som viser hvordan sjøharen forsvarer seg når den angripes av en type languster som lever i Karibia. (Video: Paul Johnson)

Selv om forskerne prøvde seg med fristende rekesaft i karet der langusteren oppholdt seg, gikk det ingen sansesignaler ut fra antennene.

MIstet lysten

Forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor langusteren kan bli satt ut av spill om luktesansen blokkeres.

Det kan være at den rett og slett mister matlysten når den ikke kan lukte byttet.

Man har observert at krepsdyra har blitt mer opptatt av å vaske av seg stoffene som skilles ut av sjøharen enn å gå til angrep.

Sjøharer finnes i mange deler av verden, og det er også en art i Norge. Den kan svømme i sjøen og kan noen ganger sitte fast i fiskeredskaper.

Referanse:
Tiffany Love-Chezem, Juan F. Aggio og Charles D. Derby: “Defense through sensory inactivation: sea hare ink reduces sensory and motor responses of spiny lobsters to food odors,” The Journal of Experimental Biology, 15. april 2013. Se sammendrag.

Forsidebildet er et nærbilde av en sjøhare. (Foto: iStockphoto)