Dersom du trodde pattedyra har gjort det stort her i verden, bør du kanskje sette deg ned nå.

Mennesker, elefanter, rotter og alle de andre pattedyra til sammen, utgjør bare en liten gruppe skapninger på kloden.

Skal du møte de virkelige vinnerne av evolusjonen, må du se ned. For eksempel på snegler, muslinger, blekkspruter og andre myke kryp.

Enorm gruppe

- Bløtdyra er en utrolig framgangsrik dyregruppe, sier Christoffer Schander, direktør ved Bergen museum.

- Dersom man ser bort fra leddyra (dyr med skall og ledd, som insekter og krepsdyr) er bløtdyra den aller største dyregruppa i verden, med rundt 600 000 ulike arter.

Likevel er det mye vi ikke vet om dem. Hvor nært står for eksempel blekkspruter og brunsnegler? Og hvordan har hoder, skall og nervesystem utviklet seg?

Siden bløtdyra både er verdifulle for oss – tenk på kamskjell og perler – og problematiske – de ødelegger båter og lager sykdom – trenger vi slik kunnskap. Dessuten avslører den hva som har drevet evolusjonen oppigjennom tidene.

300 gener

Det er ny teknologi som har gjort Schander og kollegaer fra Universitetet i Bergen, Tyskland og USA i stand til å komme bløtdyra nærmere inn på livet. Resultatene publiseres i Nature i dag.

- I tidligere tider brukte man utseende til å klassifisere dyr. Man så for eksempel at øynene på to arter lignet hverandre, og så antok man at de var nært i slekt, sier han til forskning.no.

- Fra 1970- til 1990-tallet kunne forskerne analysere DNA. Men teknikkene var tidkrevende og dyre, så man hadde bare mulighet til å se på noen få gener.

De nyeste metoder er imidlertid fantastisk mye mer effektive, opplyser Christiane Todt, forsker ved Bergen Museum.

Det man før brukte årevis på å fullføre, kan man i dag gjøre på uker eller dager. Problemet nå er at vi får så store datamengder at vi måtte utvikle nye metoder for å klare å analysert dem, sier hun.

Med nye teknikker både for DNA-analyse og databehandling har Todt, Schander og de andre kollegaene undersøkt rundt 300 gener hos mer enn 40 arter, nøye utvalgt fra ulike grupper av bløtdyr.

Resultatene inneholdt en og annen overraskelse.

[gallery:1]

Snegler og muslinger

- Det viste seg at snegler og muslinger er nærmest beslektet av gruppene. Det hadde ingen trodd, sier Schander.

- De er veldig ulike. Sneglene har klart avgrenset hode og øyne, mens muslingene er en fot og noen gjeller i et skall. Men de er de mest artsrike gruppene, så de må ha hatt en svært vellykket utvikling.

Som resultat av forskningen har snegler og muslinger nå fått plass i en helt ny gruppe med navnet Pleistomollusca. Denne nye inndelinga av bløtdyr sier noe viktig om utviklinga av en vesentlig kroppsdel: hodet.

Kjekt med hode

- Tidligere har vi trodd at sneglene og blekksprutene var nært beslektet, fordi de begge har klart avgrenset hode. Men nå ser vi altså at hodet må ha oppstått to ganger, en gang i hver gruppe, sier Schander.

Det må bety at et hode med øyne og andre sanseorganer er godt å ha.

- Det må være en sterk evolusjonær drivkraft for utvikling av et hode. Og blekkspruter er også en stor og framgangsrik gruppe.

De videre analysene av resultatene kan kanskje avsløre flere drivkrefter og begrensninger i evolusjonen, for eksempel av nervesystemet. Det kan ha mye å si for dagens hjerneforskere.

Hjernemodell

Bløtdyra har et nervesystem med tykke nerver. Derfor er de også godt egnet som modeller for forskere som prøver å forstå hvordan nerver virker.

Men når slektskapet mellom de ulike gruppene viser seg å være annerledes enn antatt, kan noe av nerveforskningen også måtte tolkes på nytt. På denne måten vil mer forskning på bløtdyra og deres opphav også kunne gi ny innsikt på en rekke områder.

Schander tror forskerne i Bergen kan ha mye å bidra med her.

De norske forskerne har nå jobbet i en internasjonal gruppe, ledet av Kevin Kocot ved Auburn University i USA. Men Schander og Todt mener at kompetansen i Norge er god nok til at slik forskning kunne vært ledet herfra.

- Skandinaviske miljøer har generelt vært sterke innen systematisk forskning. Vi kunne vært verdensledende på dette feltet. Men det er vanskelig å få økonomisk støtte.

Kanskje er det vanskelig for folk å se verdien av fag som taksonomi og systematikk, spekulerer Schander. Men han mener arbeid på slike felt vil lønne seg på lang sikt.

- På kort sikt kan man ikke alltid si hva denne forskningen kan brukes til. Og i Norge satses det ofte mer på anvendt forskning. Men grunnforskning kan kanskje bringe oss lenger i et langsiktig perspektiv.

Referanse:

Kevin M. Kocot, et. al., Phylogenomics reveals deep molluscan relationships, Nature, 4. september 2011.