Sankthansoldenborren er et insekt som er helt ufarlig, men som senere i sommer kan forårsake gule flekker i gressplener og grøntarealer.

- Her i landet har oldenborrer vært kjent som skadedyr siden slutten av 1800-tallet, forteller forsker Solveig Haukeland ved Bioforsk Plantehelse.

Antall registrerte angrep synes å ha økt betydelig de siste ti årene, uten at forskerne kjenner årsaken til dette. Gressplener, kirkegårder og andre grøntarealer er særlig utsatt.

- De voksne oldenborrenes sverming skjer like etter klekking, forteller Haukeland.

Da har de allerede tilbrakt 1-4 år som larver i jorden. De voksne billene spiser på blader av løvtrær (for eksempel eple og bjørk), men gjør sjelden stor skade unntatt ved masseforekomster.

Etter parring legger oldenborrene egg i plenen og nye larver kan utvikle seg.

Fugler og grevling kan gjøre ytterligere skade

- Det er hovedsakelig larvene som forårsaker skade på gressplenen, forteller Haukeland.

Etter klekking begynner larvene å beite på gressrøttene og ved større angrep kan plenen etter hvert bli helt gul.

Ved masseforekomster av larver kan skadene forsterkes ved at kråker, måker og/eller grevling graver opp den gule delen av plenen på jakt etter larvene.

Om vinteren trekker larvene seg ned i jorda under frostlaget. Neste vår kommer de opp for å spise flere gressrøtter eller for å forpuppe seg.

Hageoldenborren (Phyllopertha horticola) forpupper seg etter ett år, sankthansoldenborren (Amphimallon solstitialis) lever to år i jorda, mens kastanjeoldenborren (Melolontha hippocastani) først forpupper seg etter fire år.

Tre forskjellige arter i Norge

Ved mistanke om oldenborreangrep bør larvene graves frem og artsbestemmes. Oldenborrelarver kan lett skilles fra andre larver i jord med sin C-formede kropp og sine tre par ganske kraftige ben.

Kroppsfargen er hvit til gulaktig med et brunt hodeparti. Kroppens bakdel er ofte mørk og glinsende.

Store larver (3-5 cm) kan tyde på kastanjeoldenborre eller sankthansoldenborre. Mindre larver (1,5-2 cm) kan være hageoldenborre).

Stor aktivitet av biller på plenen og i løvtrær i mai/juni i solskinn er typisk for hageoldenborre. Hos sankthansoldenborre og kastanjeoldenborre er aktiviteten begrenset til skumringstiden på kvelden.

Bekjempelse av oldenborreangrep

- Når skaden først er oppdaget er plenen allerede ødelagt, fortsetter Haukeland.

Det er derfor vanskelig å beskytte seg mot disse skadedyrene. En hageeier som blir utsatt for oldenborreangrep kan bli rammet i minst fire år.

Ved angrep av sankthansoldenborre eller kastanjeoldenborre bør en grave opp og/eller frese den ødelagte delen av plenen, plukke larver og la fuglene få forsyne seg.

- La jorden gjerne ligge brakk en stund - det er ikke noe poeng å så på nytt hvis jorda fortsatt er full av larver, sier Haukeland.

Larver av hageoldenborre kan bekjempes med et biologisk middel som består av nyttenematoder (Heterorhabditis megidis). Nematodene bærer med seg en bakterie som frigjør dødelige giftstoffer inne i larvenes kroppshule.

Nematodene oppformerer seg i den døde larven og etter 2-3 uker frigjøres en ny generasjon nematoder. Disse forlater den døde larven og kan etter hvert oppsøke og drepe nye oldenborrelarver.

Resultatet av behandlingen kan en sees allerede etter 3-6 uker. Da kan det være mulig å finne rødbrune, døde oldenborrelarver som er infisert med nyttenematoder.

- Nemasys H er kun effektiv mot larver av hageoldenborre, understreker Haukeland.

Anbefalt tidspunkt for behandling er fra midten av juli og ut august måned. Nyttenematodene er ømfintlige for lys og behandlingen må derfor foregå om kvelden eller i overskyet vær.

- Pass på at området ikke tørker opp i løpet av de to første ukene etter behandling. Dersom det blir for tørt virker ikke nematodene.

Nemasys H kan kjøpes eller bestilles hos de fleste lokale hagesentre.