Alger i isen mister festet

I Arktis lever det alger på undersiden av isen. En varmere verden gjør at de mister festet, og det får konsekvenser i økosystemet.

Publisert
"Rasting og prøvetaking i storslått natur i Framstredet."
"Rasting og prøvetaking i storslått natur i Framstredet."

Snart kommer solen igjen opp over horisonten i Barentshavet, og livet langs iskanten eksploderer.

Algene blomstrer opp i massive mengder. Små krepsdyr i vannmassene våkner midt i matfatet etter vinterdvalen, og formerer seg i millionvis til glede for senere ledd i næringskjeden, slik som fisk, hvalross og isbjørn.

Isalger i retrett

Nå skaper klimaendringene trøbbel for dette systemet, ved at havisen på den nordlige halvkule er i retrett.

Isalgene får problemer, og deres trøbbel forplantes videre i økosystemet. I 2007 ble tidenes største tilbaketrekning av havis observert.

Isalgene lever på undersiden av isen, og deres levested er i ferd med å skrumpe inn. Problemene starter allerede før isen forsvinner.

- Isalgen er nøye tilpasset sitt levested, og krever en temperatur på -1.7 til -1.8 grader celsius. En liten stigning i vanntemperaturen gjør at algene mister festet. Dette skjer lenge før isen smelter, sier Else Nøst Hegseth.

"Isalger er encella, men de kan slå seg sammen og danne store kolonier som henger ned fra undersiden av isen."
"Isalger er encella, men de kan slå seg sammen og danne store kolonier som henger ned fra undersiden av isen."

Hegseth, som er førsteamanuensis ved Norges Fiskerihøyskole, har deltatt i et nylig avsluttet NORKLIMA-prosjekt om klimaendringer og konsekvenser for arktiske marine økosystemer.

Prosjektet har vært ledet av seniorforsker Michael Carroll ved Akvaplan-niva.

Isalgene først ute

Det er isalgene som sparker i gang vårens store begivenhet i polare strøk.

De kan leve med svært lite lys, ned til 0,01 prosent av overflatelyset, og starter sin oppblomstring allerede i mars. Det er flere uker før de frittsvevende algene våkner til liv.

Isalgene er dermed først ute i dobbel forstand.

Tidligst om våren, men også blant de første som forsvinner på grunn av klimaendringene. Det får konsekvenser for andre deler av økosystemet.

Viktig matkilde

Dr. Janne Søreide, som skrev sin avhandling på dette prosjektet, fulgte isalgenes skjebne som fôr for dyreplankton og bunndyr i Barentshavet.

Basert på en rekke målinger, utviklet hun en modell som beregnet at isalgene vanligvis utgjør 5-25 prosent av fødegrunnlaget for neste ledd i kjeden, og opptil 50 prosent tidlig i sesongen.

"Seniorforsker Michael Carroll tar inn bunnprøver"
"Seniorforsker Michael Carroll tar inn bunnprøver"

Det er korte næringskjeder i Arktiske strøk, og kun få ledd frem til fisk og pattedyr. Isalgene utgjør dermed en vesentlig matkilde i økosystemet.

Det er ikke undersøkt om andre frittlevende alger vil øke i mengde når isalgene blir færre. De vil uansett ikke kunne erstatte isalgenes funksjon.

- Isalgene er rike på flerumettede fettsyrer, og har dermed høy næringsverdi. Det er dette, sammen med den tidlige oppblomstringen, som vil gi konsekvenser for økosystemet, forklarer prosjektleder Michael Carroll.

Skjellenes vårfest truet

Mange organismer nyter godt av vårens første etegilde. Horder av isalger daler ned til bunndyr som reker, skjell og sjøpølser.

Disse er snadder for andre dyr. Hvalrossen sanker skjell omtrent som vi graver opp poteter.

- Dette var en av hypotesene i prosjektet, nemlig at isalgenes tilbaketrekning ville få negative følger for bunnlevende organismer. Forskningen har bekreftet denne hypotesen, sier Carroll.

Mange av bunndyrene beveger seg langsomt. Mens fisk kan svømme etter matfatet etter hvert som isen trekker seg tilbake, er disse organismene prisgitt mat som faller ned ovenfra.

Ny oppdagelse

- I Arktis finner man alltid noe nytt og overraskende. Slik var det også på dette toktet, sier Carroll.

Forskergruppen la merke til tydelige brune lag da de gikk gjennom isen med båt. Ved nærmere undersøkelser fant de et såkalt infiltrasjonslag, det vil si alger oppå isen, i sjiktet mellom is og snø.

"Infiltrasjonslag."
"Infiltrasjonslag."

- Vi fant algearter (Phaeocystis) som er vanlig i vannmassene. De følger med vann som skylles inn over isen og fortsetter å formere seg der. Dette fenomenet er tidligere dokumentert i Antarktis, men aldri i denne delen av verden.

Norklima

Carrolls prosjekt er en del av forskningsprogrammet NORKLIMA i Norges forskningsråd

Det utføres i samarbeid mellom Akvaplan-niva, Polarinstituttet og Norges Fiskerihøyskole, samt deltagere fra USA, Australia, Polen og Canada.

Lenker:

Forskningsprogrammet NORKLIMA

Satelittbilder av havis, se The Cryosphere Today