Ingen planteslekter er viktigere for karbonbalansen på planeten vår enn torvmosene. Torv holder på minst en tredel av alt karbon på landjorda. Derfor gjelder det å få mest mulig kunnskap om disse artene.

• Les mer: Torvmoser – den nødvendige pesten

Der andre ser på mose først og fremst som en irriterende inntrenger i hagen, har doktorgradsstipendiat Magni Olsen Kyrkjeeide oppdaget uendelig mange flere sider ved de tilsynelatende uanselige vekstene. Og jo mer omstendelig arbeid hun gjør, desto morsommere blir det. 

– Mose er fantastisk morsomt, blant annet fordi det er den plantegruppen det er vanskeligst å lære seg artene i. Det er veldig arbeidskrevende å forske på dem og dermed en spennende utfordring.

– Mose har få kjennetegn, for eksempel ingen blomst, i motsetning til planter. Vi må ned på cellestrukturnivå med lupe og mikroskop for å studere veksten, forteller Kyrkjeeide.

Den siste tiden av doktorgradsperioden sin var hun ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Kontinentale skiller

Nylig forsvarte hun denne doktorgraden ved NTNU, der hun blant annet har sett på torvmosers evne til å spre seg over ekstremt store avstander.

Til dette har hun brukt mosenes DNA, og funnet ut at arter som vokser over hele den nordlige halvkule har et genetisk skille mellom individene som vokser i Stillehavsområdet (Alaska og østlige Asia) og de som vokser i Atlanterhavsregionen (Europa og østlige Nord-Amerika).

Der frøplantenes spredning møter fysiske barrierer som fjellkjeder og isbreer, er ikke dette nødvendigvis tilfelle for moser. Moser, som ikke bærer frø, sprer seg med mikroskopiske sporer. Dette gjør dem ekstremt mobile og lettspredelige med vind.

Tidligere studier viser at bestander som befinner seg langs østkysten av Nord-Amerika og Europa er genetisk svært like hverandre. Atlanterhavet er med andre ord ikke en barriere for spredning hos torvmoser. På den andre siden vet man ingenting om hvordan torvmoser sprer seg over kontinentene og mellom Stillehavsregionen og Atlanterhavsregionen.

Kyrkjeeide har påvist at en søramerikansk mose varierer genetisk fra den nordlige delen av det amerikanske kontinentet. Mosearter reiser med andre ord ikke hyppig mellom jordas halvkuler.

– Man har trodd at det har dreid seg om samme art, men kanskje er det ikke så enkelt likevel, påpeker Kyrkjeeide.

Mosens mangfold

Hva skal vi så med kunnskapen om mose? Hvorfor er det viktig å avsløre nettopp mosens hemmeligheter?

– Det er viktig å ha kjennskap til alle jordas arter, ikke minst i et bevaringsperspektiv. Vi må vite nok til å forstå hvordan vi skal bevare artsmangfoldet vårt. Vi må vite hvordan de sprer seg, hvordan de klarer endringer i miljøet og om de kan etablere seg andre steder.

– Dette er spesielt viktig når det gjelder mose, for de ser jo så like ut.  Der vi tidligere har trodd det har dreid seg om samme art, har vi i seinere tid funnet genetiske variasjoner, påpeker Kyrkjeeide.

Viktig grunnforskning

– Dette er jo grunnforskning, og egentlig vanskelig å konkretisere en direkte nytte, selv om grunnforskning er noe av det viktigste vi holder på med. Vi vet ikke hvor mange arter vi har, hvor mange vi eventuelt allerede har utryddet, om det oppstår nye arter der andre forsvinner, hvordan disse oppfører seg og hvordan vi skal forstå dem.

– I mitt doktorgradsarbeid ble det for eksempel oppdaget en ny art for Europa. Der man trodde man hadde én art, har man nå plutselig to. En fargevariasjon gjorde utslaget, og det å gjøre en slik oppdagelse er virkelig kjempespennende, ivrer hun.

Norge har uvanlig mange arter av torvmose. Man kan derfor hevde at vi har et særskilt ansvar for dem. Ifølge Kyrkjeeide er det i alle fall spesielt spennende å være moseforsker her.

Gullalder for mosen

I motsetning til mose, som er svært utbredt i verden og overmåtelig artsrik, er moseeksperten Kyrkjeeide noe av en sjeldenhet. Hun fikk raskt jobb som forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hun snakker om en ny mosegullalder. Det er 100 år siden sist. Da ble det gjort funn man bygger ny viten på i dag. Men vi trenger mer kunnskap.

– Mosen er ikke ferdig kartlagt. Hittil er det identifisert hele 1300 arter i Norge. Moseklubben, som teller rundt 70 medlemmer, gjør et kjempeviktig arbeid i å kartlegge mangfoldet. Vi har årlige samlinger, og er ute på feltturer der vi samler arter. Fortsatt finner vi nye arter for Norge, sier Kyrkjeeide.

Folkelig engasjement

Hun registrerer med glede at bevaring av myrområder nå engasjerer så mange. At flere og flere blir oppmerksomme på miljøkonsekvensene av raserte myrer. At oppmerksomheten rundt bevaring av artsmangfoldet øker. At flere tar miljøansvar.

Da varmer det nok også en dedikert moseforskers hjerte at den rødlistede butthårstjernemosen har skapt storm rundt byggingen av et bankbygg til en halv milliard kroner i Stavanger. Da arten ble funnet på trær der byggingen skulle finne sted, ble hele prosjektet stoppet, før en løsning for bevaring ble funnet.