De er i ulike aldre og av begge kjønn, selv om de fleste er kvinner under 45 år. Fellestrekket er at de er innvandrere som har havnet utenfor det norske arbeidslivet.

Men i 2016 kom rundt halvparten av deltakerne på «Jobbsjansen» i lønnet arbeid og 16 prosent i utdanning rett etter at de var ferdige med programmet.

– Dette er folk som ikke var i jobb før, så det er et bra resultat, sier seniorutreder Asle Høgestøl, en av de som står bak en ny rapport om integreringstiltaket.

– Men det er vanskelig å si hva som skyldes effekten av programmet, egenskaper ved deltakerne selv og mange andre mulige årsaker, sier Høgestøl til forskning.no.

Analyseselskapet ideas2evidence har oppsummert kunnskap om Jobbsjansen på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), som ville vite mer om hvordan ordningen som de har ansvar for fungerer.

Selskapet har tatt utgangspunkt i flere undersøkelser og prøvd å se utviklingen over tid, fra ordningen startet opp i 2005 og fram til 2016.

Jobbsjansen er et tiltak for innvandrere som faller utenfor andre ordninger.

Oppfyller målet

Målet som myndighetene har satt, er at 60 prosent skal begynne i jobb eller utdanning rett etterpå. Det klarer Jobbsjansen å oppfylle. 40 prosent av deltakerne forsørger seg selv etter programmet, mot bare én prosent før. Flere tar også utdanning enn før.

En av målgruppene er hjemmeværende kvinner.

Hele 73 prosent av kvinnene som tidligere var hjemmeværende, kom seg ut i arbeid eller utdanning i 2016. Det året utgjorde denne gruppa 814 av 1770 deltagere.

– Jeg synes det er gledelige resultater, sier Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn til forskning.no.

– Barn som vokser opp med foreldre med vedvarende lav inntekt, har ofte innvandrerbakgrunn. Så det å få kvinner med innvandrerbakgrunn ut i jobb er veldig viktig med tanke på å bekjempe barnefattigdom. Det er også positivt at kvinner blir økonomisk selvstendige. Det er viktig for å kunne ta egne valg og gir skatteinntekter for den norske staten.

Tett oppfølging kan tenkes å være et av suksesskriteriene. Det er i hvert fall flere ansatte per deltaker enn for eksempel i introduksjonsprogrammet for flyktninger, og mange ulike yrkesrettede tiltak prøves ut.

Blant de som får arbeidspraksis på en vanlig arbeidsplass, kommer flere seg ut i jobb. Det viser analyser av måloppnåelsen i 2016, som er det eneste året med informasjon om deltakernes kjønn, alder og landbakgrunn. Også gode norskkunnskaper øker sjansen for å være i jobb eller utdanning. Det samme gjør tidligere arbeidserfaring.

Bedre enn andre tiltak?

Jobbsjansen fungerer tilsynelatende bedre enn introduksjonsprogrammet for flyktninger. Blant de som var innenfor denne ordningen var 47 prosent i arbeid og utdanning rett etter programmet i 2015.

Men det er vanskelig å sammenligne programmene, mener seniorforsker Hanne Cecilie Kavli ved Fafo.

Hun har selv vært med på å evaluere hvordan introduksjonsprogrammet virker, og påpeker at det er andre grupper som deltar der enn i Jobbsjansen.

• Les mer: Slik vil forskerne få flyktninger i jobb

Deltakerne på Jobbsjansen har bodd lenger i Norge og har ofte vært innom andre integreringstiltak før.

– Det er åpenbare forskjeller på norskkunnskapene til en nyankommen flyktning og en som har bodd her lenge, sier Kavli.

Ett år etter introduksjonsprogrammet er om lag 60 prosent av deltakerne i jobb eller utdanning.

Variable resultater

Mangelen på informasjon om deltakerne i Jobbsjansen gjør det også vanskelig å si hva som har bidratt til de gode resultatene de siste årene.

– Når vi vet så lite om hvem deltakerne er og hvordan de eventuelt skiller seg fra andre som ikke har deltatt, kan vi ikke si at dette tiltaket virker bedre enn andre, sier Kavli.

I motsetning til introduksjonsprogrammet er det frivillig å delta på Jobbsjansen.

– Det er en siling av hvem som får tilbud om tiltakene. Kanskje står de nærmere arbeidsmarkedet og ville fått en jobb også uten tiltaket, sier hun, men understreker at det er en felles utfordring for forskere å finne ut om ulike integreringstiltak virker.

Selv om deltakelse i Jobbsjansen er frivillig, dropper en god del likevel ut.

Og andelen som kommer ut i jobb eller utdanning har variert mye opp gjennom årene. I 2009 var den 42 prosent, men i 2010 var det bare 23 prosent som kom klarte det.

De fire siste årene i målingen har andelen i jobb ligget rundt 40–50 prosent, mens 15–20 prosent tar utdanning.

Tror mye skyldes deltakerne

Varierende arbeidsledighet i landet og hvilke grupper som deltar i ordningen, er blant det som kan påvirke resultatene fra år til år.

Bedre resultater de siste årene skyldes ikke nødvendigvis at programmet lykkes bedre, forklarer utreder Asle Høgestøl.

Jobbsjansen har nemlig fått stadig færre deltakere fra land som ikke er så godt representert på arbeidsmarkedet, som Pakistan, Irak og Somalia.

Ordningen retter seg dessuten ikke lenger mot sosialhjelpsmottakere.

– Det er en gruppe som er vanskelig å få over i sysselsetting. De gode tallene de siste årene kan delvis skyldes at de er blitt faset ut, sier Høgestøl.

Disse er ikke tatt med i oversikten over hvor mange deltakere som får jobb og utdanning i 2016.

– Men selv om vi tar dem med i beregningen og forutsetter at ingen av dem klarer det – noe som ikke stemmer – ville 58 prosent av deltakerne i 2016 vært i utdanning eller arbeid. Det er likevel ganske bra, sier Høgestøl.

Putter inn ulike grupper

Fra sosialhjelpsmottakere og mottakere av overgangsstønad til hjemmeværende kvinner, ungdom som trenger mer grunnskole og flyktninger som får oppfølging etter introduksjonsprogrammet. Høgestøl mener Jobbsjansen har vært preget av myndighetenes skiftende prioriteringer på integreringsfeltet.

• Les også: Bør staten ta over integreringen i kommunene?

Endringene kan gjøre det vanskeligere for de lokale gruppene å jobbe effektivt fordi de hele tida må finne ut hvordan de skal tilpasse opplegget. Tallene viser at det går dårligere hver gang en ny målgruppe kommer inn.

Imdi-direktøren vil ikke ha noen mening om hvor gunstig det har vært å ta inn stadig nye grupper.

– Det er opp til politiske beslutninger å avgjøre, sier Libe Rieber-Mohn.

Kortsiktige målinger

Hvor nyttige er egentlig slike kortsiktige mål på integrering, spurte nylig forsker Eugene Guribye. Prosjektlederen ved Agderforskning undersøkte hvordan det på sikt gikk med flyktninger på Sørlandet etter å ha deltatt i introduksjonsprogrammet. Hver tredje som jobbet under ti timer i uka den første tida, hadde falt ut av arbeidslivet fem år seinere.

Også en del av deltakerne i Jobbsjansen jobber få timer. Bare halvparten av de som var i arbeid i 2016, hadde fast eller midlertidig stilling med arbeidstid på mer enn 29 timer i uka. 

Hver tiende deltaker totalt hadde nedsatt arbeidsevne som følge av helseproblemer.

• Les også: Innvandrere får dårligere helse jo lenger de bor i Norge

Klarer deltakerne fra Jobbsjansen å holde seg i jobb? Det sier rapporten lite om. Undersøkelsene har bare fulgt de første deltakerne noen få år fram til 2009. Den gangen holdt andelen i lønnet arbeid seg noenlunde stabil de første to årene etter deltakelse i programmet, mellom 37 og 50 prosent.

Flere studier viser imidlertid at innvandrere oftere enn andre faller ut av arbeidslivet igjen. En studie som Hanne C. Kavli bidro til, viser at det også gjelder innvandrerkvinner. De kommer dårligere ut enn andre kvinner selv når forskerne tar hensyn til blant annet kvinnenes utdanning, alder og barn. Du kan lese mer om studien i denne artikkelen fra Forskningsrådet på forskning.no.

Økte krav om å mestre skriftlig norsk er blant det som stikker kjepper i hjulene for mange, ifølge intervjuer med kvinner som jobber i helsevesenet. De får ikke heltidsstilling eller fast jobb uten å ha bestått norskprøven.

– Og statistikken i vår undersøkelse viser at om du har en lav stillingsprosent, har du mye større sannsynlighet for å ryke ut av arbeidslivet, sier Kavli.

Utdanningsnivå og bransje påvirker også mulighetene for å få en varig og sterk tilknytning til arbeidslivet, fant forskerne.

Kavli synes det er bra at Imdi har bestilt tall som viser hvor mange som er i jobb rett etter Jobbsjansen og mener at kunnskapsoppsummeringen gir gode beskrivelser av innholdet i ordningen og en del av utfordringene. Men hun er enig i forslaget i rapporten om at myndighetene bør sørge for en mer detaljert rapportering for å vite hvordan det går med deltakerne.

Referanse:

Hilde Lerfaldet, Lisa Knatterud Wold og Asle Høgestøl: Flere i arbeid med Jobbsjansen. En kunnskapsoppsummering av Jobbsjansen i perioden 2005-2016. ideas2evidence-rapport 07:2017.