Ikke lenge etter at de første amerikanerne tok med seg Halloween til Norge, begynte massiv markedsføring av dagen i hele Europa. Her er lille Maisy Thompson fra som har kledd seg ut som heks i Woking sør i Storbritannia. (Foto: Luke MacGregor, Reuters, NTB scanpix)
Ikke lenge etter at de første amerikanerne tok med seg Halloween til Norge, begynte massiv markedsføring av dagen i hele Europa. Her er lille Maisy Thompson fra som har kledd seg ut som heks i Woking sør i Storbritannia. (Foto: Luke MacGregor, Reuters, NTB scanpix)

Nye merkedager erstatter de gamle

Halloween, Valentine’s og Thanksgiving. De nye merkedagene kommer ikke i tillegg til alle de andre, men i stedet for gamle dager som forsvinner. Flere av dagene er ikke nye, heller – bare gamle dager som har fått engelsk navn og nytt innhold.

Publisert

Feirer du dette?

Her er noen av dagene som kan markeres i november i år. Hvis du vil.

31. oktober: Ikke riktig november. Men kvelden før. Allhelgensaften, nå kjent som Halloween.

11. november: Martinsmesse, eller Mortensdag. Danskenes middag, mortensgås, er bedre kjent enn den norske skikken med å spise gris og dele maten med fattige.

12. november: Farsdag. Begynte i USA i 1909 og kom til Norge etter annen verdenskrig. Feires i februar i Russland, mars i Spania, mai i Tyskland, juni i Danmark og august i Brasil. Blant annet.

14. november: Verdens diabetesdag. Introdusert i 1991 – offisiell FN-dag fra 2006. Årets tema: Kvinner og diabetes.

19. november: Verdens toalettdag. 2,5 milliarder mangler tilgang til skikkelige sanitærforhold. Resultat: Sykdom, jenter som slutter på skolen, seksuelle overgrep og død.

20. november: Barnas dag. Men det er ifølge FN og på årsdagen for FNs barnekonvensjon. I Norge snakkes det om både 17. mai, 1. juni og 7. juni som barnedag.

23. november: Thanksgiving. Amerikansk versjon av høsttakkefesten som i Norge gjerne var lagt til Mikkelsmess 29. september. Kalkun og kaos (i trafikken) er moderne kjennetegn.

24. november: Svart fredag. Dagen etter Thanksgiving, som tradisjonelt er begynnelsen på julehandelen i USA. Importert til Norge første gangen i 2010.

27. november: Cyber-mandag. Begrep som ble funnet opp i 2005 for den første mandagen etter Thanksgiving, som markerer at julehandelen starter på nett.

Religion, politikk, historie og nasjonalstat har dratt i samme retning: Mai måned er full av merkedager. Noen er røde på kalenderen, som 17. mai og Kristi himmelfartsdag. Andre, som frigjøringsdagen, markeres, men uten fri fra arbeid.

Festfri høst

Fra vinterferie gjennom påske, alle maidagene og sommerferien har Norge mye å feire og mye å ta fri for. Ta gjerne med høstferien, også, om du er blant dem som har slikt. Men så er det jevnt slutt. Med høstmørket kommer strieskjorte, havrelefse og en evig syklus av fem dagers arbeidsuker uten fri i sikte før solsnu.

Gresskar-utgaven er bare 20 år gammel i Norge, men allehelgensaften er en gammel tradisjon. (Foto: Shutterstock)
Gresskar-utgaven er bare 20 år gammel i Norge, men allehelgensaften er en gammel tradisjon. (Foto: Shutterstock)

Helt til de siste årene. Sakte, men sikkert er november blitt en måned full av mulig moro. Det begynner allerede kvelden før, med allehelgensaften (Halloween, som den gjerne kalles nå).

Så kommer i rask rekkefølge farsdag og høsttakkefest (Thanksgiving på moderne språk). Til slutt begynner julehandelen, med svartfredag (Black Friday) og nettmandag (Cyber Monday). Ofte får du også med deg første søndag i advent før november er slutt.

Nødvendig moro?

Du har sikkert hørt at det er handelens skyld at vi feirer slikt som Halloween og farsdag. Men hvis det nå er markedet som har avgjort – kanskje det er så enkelt som at vi trenger noe moro på den tiden av året det er minst feriedager og helligdager?

– Ganske nylig så jeg at det var «den internasjonale kattedagen», for eksempel, sier Sifo-forsker Virginie Amilien. Hun har ikke forsket på alle merkedagene, men har mange spørsmål:

– Om det er en merkedag eller ikke, er et spørsmål i seg selv, men hvorfor vi har behov for alle markeringene, er også et interessant spørsmål. Hva er det vi egentlig markerer? Er det en måte å komme ut av hverdagsrutinen? En stimulering for å tenke annerledes om en sak, eller en kollektiv måte å fokusere på noe som noen mener er spesielt relevant?

USA-import

Amilien kan se på novemberdagene fra flere sider. Nå forsker hun ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Men doktorgraden tok hun på overnaturlige vesener i norske folkeeventyr. Derfra er ikke veien lang til Halloween – uansett om du velger å markere den på grunn av førkristne ånder, kristne helgener eller nymotens skrekkfilmer og godterier.

– Til Norge kom den egentlig gjennom amerikanere som bodde i Stavanger-området og jobbet med olje, viser en studie av min kollega Ane Ohrvik.

– Vi ser det på nordmenn som har bodd i USA, også: Halloween er en så vanlig merkedag der og en del av amerikansk kultur. Det er ikke overraskende at amerikanere i Norge fikk behov for å feire den, sier Amilien.

Gammel trolldom

Samtidig er ikke Halloween noe nytt i Norge:

– Vi kan si at det er ny feiring i den versjonen vi ser det, med unger som ber om godterier og med gresskar. Men selve dagen i seg selv er en av de dagene i året der de hadde den oppfatningen at hinnen mellom den jordiske verdenen og «den andre verdenen» var veldig svak, forklarer Liv Helene Willumsen.

Professoren ved UiT i Tromsø har trolldomsforskning som spesialområde. Hun har fulgt trolldom og heksejakt i Finnmark og Skottland – to nordlige utposter som har mye felles også på merkedagsfronten. All Hallow Even – allehelgensaften – var sammen med julenatten og sankthansnatten de tidspunktene der du risikerte at mer eller mindre onde vesener dukket opp, for eksempel for å kidnappe barna dine.

Som på film

Arild Danielsen, professor ved handelshøyskolen på Høgskolen i Sørøst-Norge, regner heller ikke med at de ferske feiringene i november skyldes handelen eller et behov for å finne noe å bryte opp ensformige høstkvelder med.

– Norge har mange fridager allerede, for eksempel markering av jul og påske som går langt utenpå det som skjer i land som USA. Det er neppe noe «innestengt behov» i Norge som ikke har fått utløp. Jeg vil jo tro at som veldig mange andre ting som har spredd seg fra USA i etterkrigstiden, er dette ting man lærer gjennom filmer, sier Danielsen. Han understreker at han ikke har forsket akkurat på dette.

Svartfredagen er i gang i Norge, også, som start på julehandelen – enda en merkedag importert fra USA. (Foto: Shutterstock)
Svartfredagen er i gang i Norge, også, som start på julehandelen – enda en merkedag importert fra USA. (Foto: Shutterstock)

– Folk synes det er gøy med fest og moro og påskudd til det. Samtidig har varehandelen fylt opp med ferdige «kits» for Halloween og Valentine’s fra USA, eller rettere sagt fra Kina. Det er ikke alt man forsøker å lansere, som slår an. At disse dagene har truffet, tror jeg mer skyldes at vi har lært av amerikansk film, sier Arild Danielsen.

La dagen død

Ikke lenge etter at de første amerikanerne tok med seg Halloween til Norge, begynte massiv markedsføring av dagen i hele Europa.

– Det viste seg at det var mange land det ikke fungerte i i det hele tatt, konstaterer Virginie Amilien i Sifo.

Hallowinkluderende

I Norge ble det lange diskusjoner mellom dem som var mot og dem som var for. Foreldrene, og foreldreutvalg på skolene, spilte en viktig rolle. Halloween ble fort rettet mot barn i barneskolene, og foreldrene bidro sannsynligvis til at markeringen slo gjennom.

Oransjefargede butikker, den korte overgangen fra den gamle julebukktradisjonen og behovet for å engasjere barna i en mørk og død periode før jul har også bidratt.

– Mange av dem vi har snakket med, har vært opptatt av å inkludere dem som er litt alene på skolen. Om det stemmer, vet vi ikke, men de sier at det sosiale er en viktig del av Halloween, forteller Amilien, som ga ut rapport om feiringen for fire år siden.

Far og takk

Neste «dag» som markeres i Norge, er farsdagen. – Som morsdagen er det en institusjon som staten har innført. De fleste merkedagene i forbindelse med jul og påske er forankret i religion, men morsdag og farsdag bygger på helt andre premisser, sier Virginie Amilien.

Så kommer Thanksgiving, for den som tilpasser seg amerikanske tradisjoner.

– Disse dagene har å gjøre med årstidenes veksling, innhøstingen av mat og alle tingene man måtte ferdig før vinteren kom, sier Liv Helen Willumsen. – De har helt klart sin opprinnelse i førkristen tid.

Alltid i endring

Det eneste som er sikkert, er at markeringene er i endring.

– Den måten vi feirer 17. mai på, er også noe som oppsto ganske nylig. Brus, is og pølser kom ganske sent. Etter annen verdenskrig, så vidt jeg husker. Det er dette som er spennende med tradisjon: De er kontinuerlig i endring, sier Virginie Amilien.

Hun avviser at det er blitt flere feiringer og merkedager enn før.

– Vi hadde utrolig mange tidligere. Alle religioner har store riter og ritualer. I dag har vi neppe flere, men de er annerledes og tilpasset ny teknologi og nye måter å tenke på, konstaterer Amilien.

Referanser:

Virginie Amilien, Ane Ohrvik og Torvald Tangeland: Halloween på norsk. Sifo prosjektnotat nr. 22-2013. PDF

Ane Ohrvik: Hallowiiiin! Ritualisering som entreprenørskap. I: Arne Bugge Amundsen, Bjarne Hodne & Ane Ohrvik (red.),  Ritualer. Kulturhistoriske studier.  Universitetsforlaget, 2006. ISBN 82-15-00858-5.

Liv Helene Willumsen: Witches of the North. Scotland and Finnmark. Brill, 2013. ISBN13: 
9789004252912