Halloween kommer av All Hallow Even, på norsk Alle Helgens Aften, som er den 31. oktober. Denne kvelden skal en svart messe ha funnet sted i North Berwick i Skottland i 1589. Djevelen og hans medsammensvorne møttes i kirken med Den Onde selv på prekestolen, og med tente, svarte lys i kirkerommet. Djevelen skal ha holdt opprop av medlemmene i sin menighet, forsamlingen skal ha danset langs kirkegården og gravet opp bein fra gravene for å bruke til trolldom. Resultatet ble en rekke rettssaker, og disse er blitt berømte fordi den skotske kongen, James VI, selv deltok i forhøret av de tiltalte. Han hadde vært i Danmark og hentet sin brud, prinsesse Anna, etter at hun høsten 1589 var blitt hindret av storm fra å komme til Skottland. Kongen trodde stormen var forårsaket av skotske og danske hekser i kompaniskap.

Keltisk og katolsk?

Det hevdes at kelterne feiret nyttår 31. oktober i hedensk tid. Den ble feiret med lys og bål, og neper skal ha blitt brukt som lykt. Ved irsk og skotsk innvandring til USA fikk tradisjonen en ny vending. Gresskar erstattet neper, lys og lykter ble videreført, og tradisjonen ble til barnekultur – Halloween var skapt.  I den katolske kirke er 1. november en kirkefest, Allehelgensdag (på norsk ofte helgemesse og på tysk Allerheiligen), og feires med messer til de dødes sjelers og en lang rekke helgeners minne.

Sverge ved helgeners navn

Etter reformasjonen ble katolsk feiring av helgener avskaffet. De katolske tradisjonene videreføres likevel i folketro. Fra siste del av 1600-tallet belegger rettsprotokoller at det var straffbart «å sverge ved helgeners navn». Karen Simensdatter var anklaget for «ettergjøring» i Kiberg i 1690, det betyr at hun har brukt en saks og et såld for å finne ut hvem som hadde stjålet noen klær. Hun holdt saksen og såldet mellom fingertuppene sine og sa: «Jeg sverger ved Gud og St. Peder at NN har tatt mine klær.» Dessuten sa et vitne at hun hadde nevnt «St. Pouel». Så leste Karen opp en rekke personnavn, og da hun kom til det rette navnet, falt såldet ned. Dette ble ikke regnet som en alvorlig trolldomsforbrytelse i 1690. Hun slapp fra det med å stå offentlig skriftemål for sådant «Fandens Giøgleri oc Abespil». Bruk av helgeners navn er blitt igjen som del av magisk virksomhet i Nord-Norge 150 år etter reformasjonen.

Allehelgensdag ble i Nord-Norge brukt som markør av tid. I historiske kilder ser man både i 1627 og i 1692 at en tjenestedreng var ansatt fra «helgemiss» eller «Alle Helgens Dag». Det var en merkedag som i folks minne var knyttet til årets gang og livspraksis.

Folkelig tradisjon i nord

I Norge har kirken holdt fast på feiringen av Allehelgensdag ved å gi første søndag i november denne dagens innhold – å minnes de døde. Imidlertid er feiringen meget gammel. Primstaven har flere og ulike merker: kors, hus, vimpel, krone med mer. Skip eller en omvendt båt er også et hyppig benyttet merke, som i den folkelige kulturen ble tolket som et tegn på at skipsfarten skulle avsluttes for vinteren.

Dagen hadde stor betydning for arbeidsåret og anga et skille mellom sommer og vinter. I nordnorsk tradisjon vises at grøde skulle sikres. Bonden fikk nå den siste mulige tørkeperiode, med tilnavnet «bjørnetørken». Det ble fortalt at bjørnen satt på store steiner og tørket seg før den gikk i hi denne dagen. Bjørnen ville snu seg i hiet kyndelsmesse for så å komme ut ved sommermål (14. april).

Andre værtegn er også sentrale. Man ventet fuktig vær ved helgemesse, og helgemesseflom er et kjent begrep i Nord-Norge «Til mikkjelsmess kan de vente meg, men til helgamess kjem eg» er et bud om vinter og var et vanlig uttrykk i landsdelen.

I Vefsn het det at man var sanndrømt helgemessenatta. Man skulle sove et sted man ikke hadde sovet før, og bringe med seg en sopelime som var lagd i taushet før jonsok, og i tillegg ha med litt ost, kålrot og en bismer (vekt). Dette utstyret garanterte at man husket drømmen.

Dagen var helligdag i Norge fram til 1770. I folkelig tradisjon fortsatte dagen som halv helligdag til vår tid, et begrep folk brukte om dagen og som viser at den lignet søndag, men var ikke fridag lengre – ikke helt hellig. Man kunne arbeide, men ikke gjøre tungt arbeid, og man burde lese i Bibelen.

I Korgen ble helgemesse kalt «avtikjendag».  Selv om det var en hverdag, var den viktigere og mer hellig enn andre dager. Noen typer arbeid skulle ikke utføres, og mange steder var det synd å jakte. Tjenerskapet hadde i tillegg rett på en fridag.

Dagens feiring

I dag er fremdeles de døde sentrale på Allehelgensdag. Graver pyntes med lys og vinterpryd - granbar, mose og Erica. Det trolske aspektet framheves kvelden før, på Halloween, der dødningene framtrer på en mer uskyldig og burlesk måte. Dødningskaller og skjeletter brukes til dekorasjoner, og barn og unge deltar aktivt ved å kle seg ut og gå fra hus til hus på jakt etter godsaker.

Denne teksten ble først publisert på nettavisen vol.no.