Mange som er ferske i vikarbyrå, jobber med utdanning. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)
Mange som er ferske i vikarbyrå, jobber med utdanning. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)

Hvordan er det å jobbe for et bemanningsbyrå?

Halvparten av de spurte synes bemanningsbyrå passer bra nå, men bare en av fire mener at det kommer til å passe dem i framtida, ifølge ny studie.

    Publisert

    Det er mange grunner til at folk skaffer seg jobb gjennom bemanningsbyrå.

    Hvor godt du trives, kommer blant annet an på hva du bruker jobben til. Er den et skritt på veien mot trygt og spennende arbeid, eller føler du deg låst i en stilling der oppdragene blir stadig færre?

    Livssituasjon, kompetanse og mulighetene dine på arbeidsmarkedet kan henge sammen med både hvorfor du søker deg til et vikarbyrå og opplevelsen av å jobbe der. Det fant norske forskere ut da de i 2015 gjorde en spørreundersøkelse blant 1259 arbeidstakere i de om lag 80 prosentene av bemanningsbyråene som er organisert i NHO Service.

    For det er slett ikke alle som ønsker å jobbe slik. Mer enn halvparten sier at bemanningsbyrå ikke var førstevalget, men at det var den jobben de fikk.

    Graden av frivillighet varierer veldig, ifølge undersøkelsen finansiert av NHO som opprinnelig ble presentert i en rapport i 2016. Nå har funnene blitt til en vitenskapelig artikkel.

    Flest unge

    Til sammen var det bare 11 prosent som svarte på undersøkelsen som ble sendt ut til landets bemanningsbyråer. Noen deler av bransjen er underrepresentert og studien kan derfor ikke si noe generelt om vikarbyråene.

    Men den viser at et mangfold av mennesker er innom en eller annen gang i løpet av livet.

    Nesten to av tre er under 34 år og få er eldre enn 55 år. De fleste tjener under 400 000 kroner i året.

    Forskerne har delt arbeidstakerne inn i ulike typer, som delvis overlapper. Fire av dem synes i varierende grad at jobben er en god løsning nå, men de ser ikke for seg å jobbe i bemanningsbyrå på sikt.

    • Ferskingen: Ung og har nettopp startet å jobbe. Kommer rett fra studier eller arbeidsledighet. Jobber særlig i oppvekst og utdanning. Synes jobben passer bra nå. Utgjør 21 prosent.
    • Talentet: Ved å være innleid får hun vist seg fram for potensielle arbeidsgivere i håp om å få fast jobb seinere. Ofte ung og fra Norge. Synes jobben passer bra nå. Utgjør 16 prosent.
    • Bufferen: Blir brukt over tid for dekke opp for svingninger i etterspørselen. Er fornøyd med selve jobben, misfornøyd med å være innleid, men har stort sett alltid oppdrag. Sjelden blant de yngste, ofte mellom 25 og 34 år og jobber på kontor. Utgjør 23 prosent.
    • Den fastlåste: Har jobbet en stund, men får færre oppdrag enn før. Synes bemanningsbyrå passer dårlig, men er bekymret for å stå uten jobb. Typisk 25–34 år og jobber i lager, logistikk eller transport. Utgjør 9 prosent.

    Blir gående ufrivillig lenge

    Rundt halvparten jobber i bemanningsbyrået ved siden av andre aktiviteter, som å søke jobber eller studere.

    Deltakerne i spørreundersøkelsen kunne oppgi flere grunner til å søke jobb på denne måten. Selv om faglig utvikling, ekstra penger og det å komme seg inn i arbeidslivet også er en motivasjon for mange, er det altså ofte noe ufrivillig ved å jobbe i bemanningsbyrå.

    Halvparten synes bemanningsbyrå passer bra nå, men bare en av fire mener at det kommer til å passe dem i framtida.

    Et argument for bemanningsbyråer er ofte at en midlertidig stilling kan være et springbrett inn i en fast jobb. Men de får ikke alltid folk videre.

    Noen av dem blir i stedet stående fast i det som skulle være foreløpig.

    De opplever at det blir stadig lenger mellom oppdragene. Ofte har de ikke rett til lønn mens de venter. Samtidig mener de at det ville være vanskelig å få annet arbeid om de skulle miste jobben.

    De fastlåste er en ganske liten gruppe, noe som gjør det vanskeligere for forskerne å analysere denne gruppa statistisk. Men noen kjennetegn er tydelige. De er sjeldnere blant de yngste arbeidstakerne.

    Trives med fleksibiliteten

    Den nye undersøkelsen gir ikke svar på om midlertidige stillinger gjennom vikarbyråer kan være en inngangsport til arbeidslivet, men en annen studie omtalt av Forskningsrådet viser at bemanningsbyråene kan gi muligheter for unge som ikke har fullført videregående skole.

    Noen trives også godt i bemanningsbyrå, viser spørreundersøkelsen.

    En del velger denne arbeidsformen, kanskje fordi de synes det er kjedelig å jobbe lenge på samme sted, de vil bestemme arbeidstid selv eller ha muligheten til å reise eller dyrke andre interesser ved siden av.

    Forskerne har skilt ut tre typer ansatte som setter pris på fleksibiliteten. Mange av dem vil gjerne fortsette i bemanningsbyrå i framtida.

    • Søkeren: Finner seg ikke alltid til rette i fast arbeid. Ønsker fleksibilitet og variasjon. Synes det er spennende å jobbe på forskjellige arbeidsplasser, det passer bra både nå og i framtida. Utgjør 11 prosent.
    • Spesialisten: Har gjerne etterspurt kompetanse, er typisk spesialsykepleier eller ingeniør. Opplever positive utfordringer i jobben og at hun får brukt utdanningen sin. Utgjør 15 prosent.
    • Side bet: (fra engelsk, å by på siden av spillet.) Bruker jobben til å finansiere en annen jobb eller fritidsinteresser. Ofte ung og student. Gjerne svensk eller østeuropeer. Utgjør 20 prosent.

    Noen vil forby byråene

    Bildet av bemanningsbransjen er ikke svart-hvitt, mener forskerne. De synes at det er lite fruktbart å se på bransjen som bare negativ – eller bare positiv.

    En del politikere foreslo i forkant av stortingsvalget i fjor å forby bemanningsbyråer, som noen av forskerne fra prosjektet har diskutert i en artikkel fra Forskningsrådet. Forskerne foreslår å heller stille krav til byråene om ansettelsesforhold eller regulere bransjen på andre måter.

    For mange arbeidstakere fungerer vikarbyråene faktisk godt.

    Noen deler av offentlig sektor har dessuten gjort seg ganske avhengige av vikarbyråer for å håndtere sykefravær. Sykefraværet ligger på rundt ti prosent i den kommunale omsorgs- og pleiesektoren, men dette blir ikke tatt høyde for i vaktplanene, ifølge en artikkel fra OsloMet.

    Dårlige forhold i bygg og anlegg

    Men studien sier lite om en bransje som har fått mye kritikk for blant annet underbetalt arbeidskraft og uryddige kontrakter. Særlig ansatte i bygg- og anleggsbransjen svarte i liten grad på undersøkelsen fra 2015.

    Ettersom undersøkelsen bare tar for seg de bemanningsbyråene som er fagorganiserte, fanger den nok ikke opp mindre seriøse aktører eller de som opererer fra andre land.

    Heller ikke østeuropeiske arbeidere er særlig godt representert, trolig fordi undersøkelsen var på norsk og engelsk.

    Referanse:

    Dag Ellingsen mfl: Arbeid gjennom bemanningsbyrå i Norge: En mangfoldig typologi av arbeidstakere. Søkelys på arbeidslivet, 8. mai 2018. Doi: 10.18261.issn.1504-7989-2018-01-02-04.