Osama bin Laden og Al-Qaida er blitt et diffust skrekkbilde for vestlige mediekonsumenter.

Lydklipp signert den saudiske rikmannssønnen dukker med ujevne mellomrom opp på islamistiske nettsteder, eller de sendes til al Jazeera eller andre arabiske TV-stasjoner.

Vi har en generell opplevelse av at han truer oss med død og fordervelse, og at han oppfordrer kontinuerlig til jihad mot de vantro.

Men hva er det han sier – egentlig? Hvilken ideologi fremmer han, hvilket samfunnssyn står han for? Hvem er ”the good guys” og ”the bad guys” i henhold til bin Ladens verdensbilde?

Masterstudent Mari Kristine Brækken ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap lar oss bli kjent med Bin Ladens politiske og ideologiske univers – ved å bruke vår hjemlige Tore Tvedt som sammenlikning.

- De to har bemerkelsesverdig mye til felles, mener hun.

Folket skal gjenfødes

Palingenesen – forestillingen om gjenfødelse gjennom en brutal renselse – er krysningspunktet hvor begge personers ideologier tar fyr.

-Gjenfødelsen, av folket, gjennom ”ild og is”, som Vigrid forestiller seg det, eller det islamske Kalifatet gjennom jihad, som hos bin Laden.

- Denne forestillingen om ”Folket” som en størrelse som først må renses og brytes ned, for deretter å bli bygget opp igjen, vokser for begge bevegelser ut av et tvetydig forhold til denne størrelsen, forklarer Brækken.

- Vigrid vil redde ”Folket”, men samtidig forakter de det selvsamme folket.

- På liknende vis uttaler bin Laden at han vil redde islam. Men samtidig opererer han med et ekskluderende islambegrep, sier Brækken.

- I henhold til hans verdensbilde har eksempelvis lederne for de fleste muslimske nasjonene i verden begått forræderi mot Islam. De er dermed ikke lenger en del av religionen, sier hun.

På tross av disse utfallene mot ”frafalne” og vektleggingen av ”jihad”, hellig krig, er det vanskelig å hente noen konkret visjon av hvilket samfunn bin Laden ønsker å skape, ut av tekstene hans.

- Jeg har lett og lett etter hans politiske syn, men jeg finner det ikke, sier Brækken.

Den nordiske rase

Mens bin Laden vil redde Islam, er Tvedts prosjekt å redde størrelsen ”Den nordiske rase”.

- Tvedt bruker den norrøne mytologien for å si noe om at krig er nødvendig. Men heller ikke her er det mye å finne om hvordan dette nye samfunnet, basert på den nordiske rasen, skal se ut, sier Brækken.

- At både bin Laden og Tvedt er såpass vage når det gjelder hvordan det nye samfunnet skal være innrettet, skyldes antakelig at for begge er det kampen som er det viktige, ikke hva som eventuelt skjer etterpå.

- Begge opererer med forestillingen om ”den fjerne fienden” – som er langt borte, og absolutt ond: I bin Ladens tilfelle er det USA, i Tvedts tilfelle jødene.

- Begge fiendebildene representerer ondskap i den rene form, og forklaringen på alt som har gått galt. Jødene (Tvedt) eller USA (bin Laden) står bak det hele, og har som mål å ødelegge for bestrebelsene om å bygge det nye riket – det nye kalifatet, eller det nye, Nordiske samfunn, sier Brækken.

Den fjerne fienden

Foran den fjerne fienden står den nære fienden, som er de som skal bekjempes direkte. Den nære fienden er i første rekke de som kollaborerer med den fjerne fienden.

- Dette er svake, feige mennesker som samarbeider med fienden eller jobber for fiendens institusjoner, forklarer Brækken.

I denne settingen er Vigrid/Al-Qaidas rolle å lede an i kampen om å rense folket for alt som kan assosieres med ”den fjerne fienden”. Dermed blir denne gjenfødelsen også en tilbakevending til en tidligere, uskyldsren tilstand.

Begge ideologiene er anti-modernistiske, forklarer Brækken:

- De holder fram idealet om en gullaldertid, som eksisterte før det moderne kom inn i verden og korrumperte folket.

- Det er her forestillingen om palingenesen - gjenfødelsen – koples til gullalderdrømmen gjennom at folket gjennom gjenfødelse renses for alt moderne – alt jødisk (Vigrid) eller alt som assosieres til USA (Al-Qaida) – og gjenoppstår i sin opprinnelige, rene form: Det norrøne samfunn/det opprinnelige Kalifatet.

Waffen SS

Den store forskjellen mellom Tore Tvedt og Osama bin Laden er naturligvis at bin Laden i høyeste grad har satt sine ideer ut i livet, mens Tvedt bare kan hente forbilder fra historien, i første rekke Waffen SS.

Men Brækkens sammenlikning av de to ideologiene demonstrerer den ekstreme islamismens fascistiske trekk, framholder Brækkens veileder, førsteamanuensis Ulrika Mårtensson.

- Det er særlig forestillingen om palingenese som bringer assosiasjonene over på fascismen: gjennom tankene om gjenfødelse, og romantiseringen omkring voldsbruken for å få til dette, sier Mårtensson.

- Gjennom å fokusere på den forestillingen har Brækken fått fram et anvendelig, analytisk begrep for å sammenlikne politiske ideologier over ”kulturgrenser”, sier hun

Mårtensson peker imidlertid på en vesentlig forskjell mellom de to bevegelsene Brækken har studert:

- Bin Laden og Al-Qaida er ikke antisemitter, selv om Bin Laden iblant nevner en ”zionistisk verdenssmakt”. De opererer ganske enkelt ikke med noe rasebegrep, sier Ulrika Mårtensson.