Guttene i første klasse greide ikke å ta igjen jentene i leseferdigheter i løpet av et skoleår. – Det er et tegn på at vi må gjøre noe med måten vi underviser bokstaver og lesing, mener forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Guttene i første klasse greide ikke å ta igjen jentene i leseferdigheter i løpet av et skoleår. – Det er et tegn på at vi må gjøre noe med måten vi underviser bokstaver og lesing, mener forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Gutter forblir dårligere til å lese

Når gutter begynner på skolen, kjenner de igjen færre bokstaver enn jenter gjør. Forskjellen er like tydelig ved slutten av skoleåret.

Publisert

Gutter er i snitt mye dårligere enn jenter til å lese. Det gjelder helt fra de starter på skolen. Det ser heller ikke ut til at ulikhetene jevner seg ut i løpet av det første skoleåret.

– At ulikhetene ikke blir mindre i løpet av et skoleår, er et tegn på at vi må gjøre noe med måten vi underviser bokstaver og lesing, mener professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Sammen med forskerkolleger har han fulgt 224 jenter og 261 gutter i alderen fem til seks år gjennom et skoleår. Disse barna kom fra mange ulike skoler i et fylke i landet.

De ble testet med “Bokstavtesten” utviklet av Greta Storm Ofteland, spesialpedagog og lærer i 45 år. Testen undersøker kunnskapen om store og små bokstaver og lydene som hører til dem.

Guttene presterte dårligere enn jentene både i starten og slutten av året. 

Må fange opp tidlig

– Årsakene til at guttene sliter mer med lesingen er helt klart knyttet opp mot mindre trening og erfaring enn jentene. Lesing er ferdighet og trenger mye øving, sier Sigmundsson.

Guttene i undersøkelsen ble altså hengende etter jentene, selv etter å ha fått undervisning et helt skoleår. Her mangler eventuelt bedre oppfølging.

– I tillegg kan vi også anta at det øves for lite hjemme. Her har foreldrene også et stort ansvar, mener Sigmundsson.

Ett problem er at elever ikke lenger pålegges å lese så mye i skolen som de gjorde før. Det fører til at de som er minst motivert for å lese i utgangspunktet, leser enda mindre sammenlignet med dem som allerede liker å lese. For motivasjon henger gjerne sammen med mestring. Derfor må lesing prioriteres de første 2–3 årene i skolen, mener forskeren.

– Det gjelder å fange opp problemene tidlig, sier professor Sigmundsson. Han mener mange tiltak kommer for sent.

Erfaring og tidlig stimulering er helt essensielt for å utvikle ferdigheter. For å kunne knekke lesekoden er det viktig å lære bokstaver og lydene som hører til dem, før du senere går videre med å lære ord. Dette er en metode som ikke er obligatorisk i Norge. Sigmundsson mener den burde være det og sier han finner støtte for dette i internasjonal forskning.

Hver femte gutt kan ikke lese

Kjønnsforskjeller i fag er ikke noe nytt. Inntil nylig sakket jenter kraftig etter guttene i matematikk, men her er kjønnsforskjellene i ferd med å jevne seg ut i Norge, viser PISA-resultatene. Problemet er også helt annerledes for guttene.

Jenter flest har nemlig et godt grunnlag i matematikk, men de oppnår sjeldnere enn gutter de aller høyeste karakterene. Leseproblemene for guttene ligger i den andre enden av ferdighetsskalaen og dermed står de i fare for å falle helt utenfor.

21 prosent av norske 15-årige gutter kan simpelthen ikke å lese godt nok til å forstå en tekst.

– Dette tallet skal normalt ligge på fra to til fem prosent ifølge de fremste forskerne i verden på området. Her er det en forskjell på 16 til 19 prosent som skyldes mangelfull opplæring. Det kan vi ikke akseptere, sier professor Sigmundsson.

Lesing er hovednøkkelen

Å kunne lese ordentlig er hovedgrunnlaget for å lykkes i mer eller mindre alle andre fag. Derfor er det så viktig å få flest mulig til å lese godt nok så tidlig som mulig.

– Hvis vi ikke forbedrer leseferdighetene, kan problemene forplante seg gjennom hele skolegangen, og dermed også resten av livet, mener Sigmundsson.

Guttene blir hengende etter jentene i år etter år. Over 50 000 grunnskoleelever i Norge mottar spesialundervisning. 68 prosent av dem er gutter. Spesialundervisning koster hvert år samfunnet 12 000 årsverk og flere milliarder kroner.

Referanse:

Sigmundsson, H. m.fl: Gender gaps in letter-sound knowledge persist across the first school year. Frontiers in Psychology. (2018) https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.00301