Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
ABC, så lett som bare D? Det er ikke fullt så enkelt som barnesangen skal ha det til, mener forsker. Hun bekymrer seg for trenden med raskere introduksjon av bokstaver for førsteklassinger. 

Mener førsteklassinger lærer bokstavene for fort

Ekspert på lesevansker slår alarm: – Å lære alle førsteklassinger alle bokstavene før jul, er ingen god plan.

28.11 2017 05:00

Det er første klasse, og hver elev skal holde tritt med resten av klassen. Målet er å lære seg alle bokstavene før jul.

Klassen har kommet til bokstavene B, F og W. De fleste vet hva bokstavene heter, nemlig BE, EFF og DOBBELTVE. Men hvordan leser de dem? 

  • B uttales BE og begynner altså på bokstavlyden.
  • F uttales EFF og har bokstavlyden på slutten.
  • W uttales DOBBELTVE og mangler faktisk bokstavlyden.

Når du leser bokstaver, sier du bokstavenes lyd. Hvis du bare pugger hvordan den ser ut og den lyden som bokstaven sier, vil du ikke forstå sammenhengen. Da utvikler du heller ikke din fonologiske bevissthet, som handler om å forstå hvordan lyder fungerer i språket vårt.

Linda Larsen er forsker ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo og er ekspert på tidlig leseutvikling og lesevansker. 

Hun forklarer hvorfor ABC ikke er lett som bare D for alle elever:

– Selv om mange elever nok kan en del bokstaver og bokstavlyder når de starter på skolen, kan vi ikke anta at alle kan det. De elevene som ikke forstår sammenhengen mellom bokstavers visuelle form og språklydene, vil ikke komme godt ut fra start. Særlig ikke hvis læreren har som mål å introdusere flest mulig bokstaver på kortest mulig tid, sier Larsen. 

Bokstavinnlæring er en kompleks prosess

Bokstavinnlæring er alfa og omega når det gjelder barns leseutvikling. Bokstavinnlæring handler om å lære


Linda Larsen. (Foto: UiO)

  1. hvilke navn bokstavene har
  2. å kombinere riktig bokstav, eller bokstavgruppe med riktig lyd; det som kalles bokstav-lyd-ferdigheter
  3. å skrive både store og små bokstaver korrekt

Med andre ord er bokstavinnlæring en sammensatt prosess.

Forskningen som Larsen har gjennomgått viser at det er mange faktorer som har innflytelse på barns bokstavinnlæring. En av de faktorene er bokstavenes navn.

– Barn tar nemlig bokstavenes navn i betraktning når de skal lære en bokstavs lyd, sier Larsen.

Andre faktorer som spiller en rolle, er hvor ofte bokstaven forekommer i tekst og om den er en vokal eller konsonant. Bokstaver og konsonanter som ofte blir brukt er lettere å lære i bokstav-lyd-sammenhenger.

Fenomenet «raske bokstaver»

Flere og flere skoler i Norge bruker nå en raskere fremgangsmåte enn før når lærere og elever jobber med bokstaver i førsteklasse. Ofte skal førsteklassinger introduseres for alle bokstavene før jul.

Fremgangsmåten Raske bokstaver er i ferd med å bli en etablert praksis på mange skoler rundt om i landet, ifølge Larsen.

Dysleksi Norge har nå slått alarm fordi de mener at raskere bokstavintroduksjon går utover de som strever.

– Jeg deler Dysleksi Norges bekymringer, sier Larsen.

Larsen mener at det er veldig uheldig hvis fokuset rettes så sterkt mot introduksjon av bokstaver at man helt glemmer å arbeide med elevenes språklige bevissthet.

Rim, regler og å klappe stavelser

Språklig bevissthet handler om å kunne reflektere over språkets form uavhengig av meningsinnholdet. Det å reflektere over at en tekst kan deles opp i setninger, som igjen kan deles opp i ord, stavelser og lyder er viktig. Språkleker med lytteøvelser, rim og regler, og å klappe stavelser er viktige aktiviteter som trener barnet i å bli språklig bevisst, ifølge forskeren.

– Språklig bevissthet er selve grunnmuren i tidlig leseopplæring, presiserer Larsen.

All senere leseutvikling bygger videre på at du mestrer å reflektere over ordenes lyder. Kan du ikke det, vil du stå fast.

Hva er viktig for barn som strever?

Hvis barnet strever tidlig i leseopplæringen, er det viktig at det får tydelig instruksjon og konkret tilbakemelding på hva hun eller han gjør feil.

– Barna må også få nok repetisjon, før de blir introdusert til flere bokstaver, sier Larsen. Det blir feil å først introdusere alle bokstaver, og deretter starte på repetisjon.

Det disse barna trenger, er ikke nødvendigvis en annen slags leseopplæring, men at læreren forklarer tydelig hvordan man lærer å lese. Det betyr å gå igjennom hvilke operasjoner man må igjennom for å kunne lese et ord: Når man leser ordet BIL, må man først gjenkjenne bokstavene B, I og L. Deretter må man koble bokstavene til riktig lyd og så sette sammen disse tre lydene. Først da kan man lese ordet BIL riktig.

– I tillegg må læreren være sikker på at bokstav-lyd-sammenhengene sitter, før man går videre, presiserer Larsen.

Derfor er det særlig viktig at læreren identifiserer de elevene som leser feil så raskt som mulig. Det å ta seg tid til å ha individuelle økter med hvert enkelt barn vil være nødvendig for å fange opp de som strever, mener Larsen.

– Det som er essensielt her, er at barna som strever faktisk får nødvendig hjelp, og at de får denne hjelpen så fort så mulig, understreker Larsen.

Noen bokstav-lyd-sammenhenger er lettere enn andre

Bokstavinnlæring påvirkes av flere forskjellige faktorer.

– Og det er ikke slik at hvis du kan en bokstav-lyd-sammenheng, så kan du alle, påpeker Larsen.

Det de fleste barn har lettest for er bokstav-lyd-sammenhengen i sitt eget fornavn. Og første bokstaven i navnet er oftest lettest.

– Dette betyr at læreren må være årvåken, selv om eleven som ikke strever med de første introduserte bokstavene, sier Larsen.

– Kanskje var det tilfeldigvis en bokstav som eleven har i fornavnet sitt, og som han eller hun allerede kunne fra før.

Dette strever barn med

Larsen har også undersøkt bokstav-lyd-ferdigheter hos australske elever på første til fjerde trinn. For å kartlegge dette utviklet hun et verktøy som kalles «The Letter-Sound Test (LeST)».

Dette kartleggingsverktøyet er nå kvalitetsvurdert og har vist seg å fungere fint for lærere for å fange opp de som strever med bokstav-lyd-sammenhenger.

Hovedfunnene fra undersøkelsene er:

  1. Det er klar forskjell i vanskelighetsgrader på forskjellige bokstav-lyd-sammenhenger
  2. Bokstav-lyd-sammenhenger er lettere å lære for bokstaver som forekommer ofte
  3. Konsonanter er lettere å lære enn vokaler
  4. Enkelte bokstav-lyd-sammenhenger, som P-lyden i «PILLOW» er lettere å lære enn komplekse bokstav-lyd-sammenhenger, som PH-lyden i «PHONE». På norsk blir det motsvarende, K-lyden i «KATT» er lettere enn KJ-lyden «KJØPE».

Forskere må følge med

Larsen påpeker at det er sentralt at forskere følger med på hvordan bokstavinnlæringen skjer på skolen og kommer med anbefalinger når det trengs.

– Tidlig leseopplæring og spesielle tiltak for de som strever må ha et godt teoretisk grunnlag og være basert på forskningsfunn, understreker Larsen.

Larsen uttrykker en bekymring for at budskapet om et raskere tempo i bokstavinnlæringen kan være uheldig for de svakeste elevene:

– For det første vil de svakeste elevene stå i fare for ikke å videreutvikle fonologiskbevissthet, som er avgjørende for den videre leseutvikling, sier Larsen.

– For det andre vil viktigheten av å se lesing og skriving i sammenheng havne i skyggen for «raske bokstaver». Hvis skriveopplæringen starter først etter at bokstavene er blitt introdusert, vil det gå langsommere å utvikle både lese- og skriveferdigheter.

– For det tredje er det stor risiko for at de svakere elevene vil bli overveldet fra første skoledag. De kan rett og slett gå glipp av å få mestringsfølelsen de trenger for videre læring.

Les også: Ti råd mot skolevegring

Fem nødvendige spørsmål å stille seg

Det viktigste man gjør som lærer på førstetrinn er å stille seg disse spørsmålene, mener Larsen:

  1. Vet jeg hva språklig bevissthet er?
  2. Vet jeg hvorfor fonologisk bevissthet er så veldig viktig for utviklingen av leseferdigheter?
  3. Vet jeg hvilke bokstav-lyd-sammenhenger som er lettere å lære og de som er vanskeligere å lære?
  4. Kjenner jeg til de forskjellige måtene for å kartlegge barnas ferdigheter innen lesing og staving?
  5. Vet jeg hva forskningen sier om hvordan jeg kan hjelpe elevene som strever? 

– Det er først om du svarer ja på alle spørsmålene, at du vet at du underviser riktig, avslutter Larsen.

Referanse: 

Linda Larsen m.fl: The Letter-Sound Test (LeST): A reliable and valid comprehensive measure of grapheme–phoneme knowledge.Australian Journal of Learning Difficulties. 2015. DOI: 10.1080/19404158.2015.1037323. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse