Førsteklassinger fikk større utbytte av et intensivt undervisningsprogram for lesevansker, enn tredjeklassinger som fikk like tett oppfølging. Det viser hvor viktig det er å sette inn tiltak tidlig, mener forsker. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Barn med lesevansker bør få hjelp allerede i første klasse
Elever som får ekstra leseundervisning i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene enn elever som får hjelp i tredje klasse.
Det er kjent at tidlig hjelp er viktig for elever som enten har lesevansker eller står i fare for å utvikle slike vansker.
Men hvor mye har det å si at elevene får hjelp allerede i første klasse, fremfor at tiltakene settes inn et par skoleår senere?
Det har hittil vært lite forskning på hvilken effekt tidlig innsats har, sammenlignet med å vente et år eller to. Men en fersk nordamerikansk studie har tatt for seg dette spørsmålet – og resultatene er tydelige:
Elever som fikk intensiv hjelp for lesevansker i første eller andre klasse, utviklet seg bedre enn elever som fikk den samme typen intensiv hjelp i tredje klasse. I tillegg hadde førsteklassingene særlig utbytte av undervisningen – både på kort og lang sikt.
Intensiv undervisning ga stor effekt
220 første-, andre- og tredjeklassinger med dokumenterte lesevansker i USA og Canada deltok i programmet Triple Focus, som del av et forskningsprosjekt ved University of Toronto. Programmet ga 172 av elevene spesialtilpasset undervisning, 60 minutter, fem dager i uka – totalt 125 timer. Elevene ble delt inn i grupper og fikk undervisningen på skolen de gikk på til vanlig.
Resten av elevene fungerte som kontrollgruppe og fikk de tiltakene som skole eller foreldre eventuelt satte inn. Disse elevene fikk også tilbud om samme tiltak året etter.
Det intensive undervisningsprogrammet var satt sammen av tiltak som har dokumentert effekt for elever med lesevansker. Programmet kombinerte trening i blant annet bokstav-lyd assosiasjoner, leseflyt og leseforståelsesstrategier.
Ikke uventet ga den intensive undervisningen gode resultater. Over halvparten av deltakerne i gruppa fikk forbedrede leseferdigheter etter de 125 timene.
Forskjell mellom trinnene
Men selv om forskerne forventet at metoden skulle ha god effekt, var det betydelige forskjeller mellom elevene i de forskjellige trinnene på hvor mye de hadde igjen for tiltakene, både underveis og på sikt.
– Når det gjaldt grunnleggende leseferdigheter, hadde første- og andreklassingene nesten en dobbelt så stor ferdighetsutvikling som tredjeklassingene etter Triple Focus-programmet, sier Jan Frijters ved Brocks University, en av forskerne i prosjektet.
Frijters er også gjesteforsker ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Der er han tilknyttet et forskningsprosjekt som ser på hvordan lese- og skrivevansker blant norske elever kan forebygges.
God effekt, også på sikt
Ett år etter at tiltakene var iverksatt, ble elevenes leseferdigheter kartlagt på ny.
Over halvparten av elevene som gikk i første klasse da de begynte med programmet, hadde nå normale leseferdigheter for alderstrinnet. For andreklassingenes del lå mellom 38 og 52 prosent nå innenfor normalsjiktet på disse områdene.
Tredjeklassingene hadde betydelig svakere resultater: Bare litt under en tredjedel av elevene som hadde fått hjelp, hadde kommet seg inn på et forventet lesenivå for klassetrinnet ett år etter at de startet med programmet.
– Dette viser at tidlige tiltak har stor betydning for at elever skal utvikle et ferdighetsnivå for lesing som er forventet for alderen, sier Frijters.
Fortsatt framgang for førsteklassingene
Det var også tydelig at elevene som fikk hjelp i første klasse, både hadde en brattere utviklingskurve underveis i programmet, og større fremgang i leseferdigheter i årene etter at programmet ble avsluttet, enn elevene fra de andre trinnene.
Forskerne kartla elevene til og med fjerde klasse, og førsteklassingene i studien hadde fremdeles god utvikling av ferdigheter i de tre årene etter at de hadde gått gjennom de 125 timene med tiltak.
For andre- og tredjeklassingene var læringskurven mindre bratt. Ikke bare stagnerte utviklingen – et par år etter at de hadde deltatt i prosjektet, gikk leseferdighetene til disse elevene faktisk ned.
– Det viktigste vi har lært av oppfølgingsstudien, er at elever som fikk hjelp i første klasse, fortsetter å utvikle ferdighetene sine, mens dette ikke gjelder for de eldre elevene, sier Frijters.
Nødvendig med intensivt opplegg
Programmet som ble testet har mange likhetstrekk med opplegg forskere ved Lesesenteret har utviklet i På sporet-prosjektet, som har som mål å redusere andelen elever som utvikler lese- og skrivevansker i norsk skole.
– Ikke minst gjelder dette den balanserte tilnærmingen der vi vektlegger trening i både avkoding og forståelse fra dag en, sier førsteamanuensis Oddny Judith Solheim i forskergruppa ved Lesesenteret.
– I tillegg er det verdt å merke seg intensiteten i dette opplegget. Elevene fikk smågruppeundervisning 60 minutter daglig i totalt 125 dager. Dette er et intensivt opplegg, noe som har vist seg å være nødvendig for mange av elevene som strever med lesing, sier Solheim.
Referanse:
Lovett, M m.fl: Early Intervention for Children at Risk for Reading Disabilities: The Impact of Grade at Intervention and Individual Differences on Intervention Outcomes. Journal of Educational Psychology. 2017. DOI: http://dx.doi.org/10.1037/edu0000181 (Sammendrag)
