Spiller seg gode på katastrofer

For å bli bedre i å håndtere katastrofer som 22. juli og bussdrapene i Årdal, kan både politi, soldater, sykepleiere og leger sitte mer foran en PC og spille.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg kunne tenkt meg å øve på flere ting gjennom et spill. Det kunne vært å forberede pasienter før en operasjon, eller å samarbeide med anestesisykepleierne, sier Maria Lorås, sykepleier og student. (Foto: Anne Sliper Midling)

Soldater fra Forsvaret har allerede vært inne i NTNU sin virtuelle verden for å trene på kulturforståelse før avreise til Afghanistan. I går var det operasjonssykepleiernes tur.

– Mamma, er du her? spør Maria Lorås og gråter litt i mikrofonen hun har foran seg. Lorås er sykepleier, og videreutdanner seg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) for å bli operasjonssykepleier.

Men nå spiller hun fem år gamle Kristoffer i Second Life, en internettbasert virtuell verden.

– Jeg er redd og har vondt i magen, hvor er du mamma?

– Jeg er her, og skal være med deg hele tiden, svarer medstudent Ellen Hindberg og lurer på om ikke sønnen kan få noe smertestillende snart.

Trene mer på kommunikasjon

Ekaterina Prasolova-Førland, førsteamanuensis ved Program for læring med IKT ved NTNU, har laget det virtuelle operasjonsrommet som i går ble testet av ni studenter ved HIST.

Prasolova-Førland har laget spillet sammen med student Nils Kleven. Hensikten er at helsearbeidere kan øve på kommunikasjon i forbindelse med mottak av pasienter.

– Vi håper at dette blir en suksess og starten på flere spill i utdanningen av sykepleiere og leger, sier Prasolova-Førland.

Hun fikk god erfaring med operativt arbeid etter at hun og kollega Mikhail Fominykh laget en virtuell afghansk landsby på oppdrag fra Forsvaret for å trene soldater i kulturforståelse og samarbeid før avreise til Afghanistan.

Gjennom rollespillet i landsbyen kunne soldatene blant annet trene på hvor de skulle sitte hvis de ble invitert inn hos en familie, hvordan de skulle samarbeide med tolken, hvordan de skulle henvende seg til en kvinne i burka og hva betyr det å komme til en landsby hvor det kun er barn og kvinner.

Det var mulig å lære av feil uten at de fikk konsekvenser i virkeligheten.

Kan øve så mye de vil

Ekaterina Prasolova-Førland. (Foto: NTNU)

– Mange av soldatene fikk en aha-opplevelse gjennom spillet, og de fikk bedre empati og innsikt i hva de andre rollefigurene tenkte, forteller Prasolova-Førland.

Hun mener at denne modellen nå med hell kan brukes av andre.

– I USA er det flere steder standard å bruke virtuelle spill i utdanning av sykepleiere og leger. Antall timer studentene kan trene blir dermed uavhengig av antall fysiske rom som er tilgjengelig og tilgang på pasienter.

Studentene kan trene når som helst på døgnet, og så lenge de vil.

– Her i Norge er det også få timer med kommunikasjon på timeplanene for legestudentene, fortsetter Prasolova-Førland.

Lære å samarbeide bedre

Frank Lindseth, førsteamanuensis hos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU, mener at spill bør brukes av mange yrkesgrupper.

– Det er mange eksempler i Norge på at ulike enheter ikke klarer å samarbeide godt nok under en katastrofe. Eksempler på det er både 22. juli og bussdrapene i Årdal.

– Å bruke virtuelle spill med ulike scenarier kan bidra sterkt til at mengden med trening lett kan økes. Og det for en billig penge, sier Lindseth.

Han mener at både forsvaret, politi, brann og helsevesenet er meget velegnede enheter for å drive trening gjennom spill.

– Scenariene er velkjente og lette å bygge opp, fortsetter Lindseth.

Nå ønsker han og Prasolova-Førland å lage spill for legestudenter slik at de for eksempel kan dykke inn i en blodåre, og lære om ultralyd. Eller å spille seg gjennom en hel operasjon.

Powered by Labrador CMS