Samler på hybelkaniner

Ellen Katrine Pedersen henter seg litt kontorstøv her og litt hjemmerusk der. Så varmer hun det opp og ser hva som skjer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Ellen Katrine Pedersen har kastet lys over hva som skjer når støvpartikler varmes opp, som på dette dekslet på toppen av uplighten. Tekst og foto: Geir Gjelseth"
"Ellen Katrine Pedersen har kastet lys over hva som skjer når støvpartikler varmes opp, som på dette dekslet på toppen av uplighten. Tekst og foto: Geir Gjelseth"

Ikke fordi hun ikke har råd til skikkelig middag. Men fordi hun forsker på inneklima. Og støv er det nok av hvor enn vi ferdes innendørs. Varmt støv.

- Mange har forsket på partikler i lufta, men det er første gang noen ser nærmere på hvilken betydning oppvarmingen av partiklene har, sier forskeren selv. Hun har deltatt i et tverrfaglig prosjekt - teknisk, biologisk og medisinsk - og disputerte denne uka.

Mange plager

Vi kjenner alle til fenomenet: Når panelovnene slås på for første gang etter en lengre hvileperiode, strømmer den karakteristiske lukta av brent støv ut i rommet.

Såkalte uplights kan også fungere som rene kokeplater for støvpartikler. Glassdekselet som ligger over lyskilden på toppen, blir gjerne 140-160 grader i løpet av få minutter etter at lampa er slått på.

Mange reagerer med uspesifikke symptomer. De får irritasjon i øyne, nese og hals. De plages av hodepine, tretthet, kvalme eller svimmelhet så lenge de oppholder seg i nærheten. Andre helseeffekter knyttet til støv i innemiljø, er allergi og luftveisplager.

Folk med astma- og allergi-plager, barn, eldre og syke reagerer mer på oppvarmet støv enn andre. De fungerer som indikatorer på et innemiljø som ikke er sunt for noen.

Støv er så mangt

Pedersen henter støv som er avsatt på overflater i kontor- og hjemmemiljøer. Så varmer hun det opp og analyserer det som frigjøres av aerosoler.

- Jeg har brukt gasskromatograf, og jeg har talt antall partikler som frigjøres ved oppvarmingen. Store mengder sub-mikrone partikler frigjøres og sprer seg i lufta når en overflate har høyere temperatur enn 70 grader. Varmekildene kan være lyspærer eller varmetråder inni gjennomstrømningsovner, forteller hun.

Partikler fins i en stor variasjonsbredde. Og støv kan være så mangt. Noen støvtyper har stor overflate og stor evne til å binde gass eller væsker som befinner seg i omgivelsene. Forbindelser som lakk, maling, lim og rengjøringsmidler kan derfor lett feste seg til støv enten det er i form av hybelkaniner eller ultrafine partikler. Og støvet selv - ja, det er et produkt og et sammensurium av alt det som har foregått i et innemiljø, eller omgivelsene til dette miljøet.

På vandring

Ett av problemene er det at støv avsettes ikke til evig tid. Når vi går over golvet, virvles støvet opp. Og riktig ille kan det bli når støvsugeren slås på. Da er oppvirvlingen enorm - om sugeren ikke er utstyrt med et HEPA-filter. De færreste er for øvrig flinke nok til å skifte ut filteret i rett tid. Og da er effekten illusorisk.

- Slik blir det til at støv vandrer og avsettes på stadig nye overflater. Legger støvet seg på varme overflater, akselererer problemene. Rengjøringsrutinene er dessuten endret - vi rengjør ikke like ofte som før, og slurver med årlig hovedrenhold. Dette svekker kvaliteten på innemiljøet. Utstrakt bruk av spraybokser til alskens formål tilfører lufta aerosoler som støvpartiklene lett tar opp, sier Pedersen.

Hun minner også om at vi bør være mer kritiske ved valg av varmekilder og lysutstyr, og sjekke hvilken temperatur de varme flatene har.

- Mange velger lamper som er i stand til å lyse opp store arealer. Da blir gjerne temperaturen for høy, påpeker støvforsker Ellen Katrine Pedersen.

Ventilasjonsanlegg og terrorister

Sykdomssporer kan spres gjennom luftesystemer - men mye kan gjøres for å stanse en terrorist på to bein.

Ellen Katrine Pedersens prøveforelesning før disputasen handlet om ventilasjonsanlegg, og hun svarte på om slike kan utnyttes av terrorister til biologiske eller kjemiske angrep. Emnet burde være aktuelt nok, dessverre.

- Sporer i partikulær form er ofte svært små, og de kan sveve og holde seg i lufta foruroligende lenge. Men klynger de seg sammen, reduseres svevedyktigheten, og de får mindre spredning. Anthrax-sporene som er sendt i brev, hevdes å være svært finkornet, noe som indikerer at en møysommelig forskning ligger bak. Verst rammer Anthrax når sporen inhaleres. Plassering av slike i et ventilasjonsanlegg skaper i utgangspunktet et skrekkscenario jeg helst ikke vil tenke på, sier hun.

- Men samtidig fins det trolig relativt enkle botemidler, beroliger Pedersen. - Det kan lages en fysisk barriere for tilgang til ventilasjonsanlegget ved å lokalisere luftinntaket på taket av bygningen. Plassering av rett type filter, og riktig installasjon i ventilasjonsanlegget, skulle langt på vei eliminere faren. Og en funksjonell adgangskontroll i bygningene ville bidra til å redusere faren.

Powered by Labrador CMS