Også heteroseksuelle har homoseksuelle fantasier og prøver sex med samme kjønn. Sosiolog Agnes Bolsø mener det er på tide å snakke om sex uten å henge seg opp i kategorier som "hetero" og "homo".
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Homobevegelsen er sterkt forankret i ideen om en homoseksuell identitet. Dermed har den selv bidratt til å opprettholde skillet mellom homo og hetero. Men det er ingen nødvendig sammenheng mellom seksuell identitet og hvem og hvordan vi begjærer, sier sosiolog Agnes Bolsø.
Bolsø arbeider ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Hun forsker på seksualitet, og mener bestemt at kategoriene homo og hetero blir for snevre når vi snakker om menneskers begjær.
Skeivt blikk
Bolsø har tatt utgangspunkt i dybdeintervjuer med 17 personer i alderen 19-26 år, og i den såkalte queer-teorien.
- Ifølge denne teorien baserer identitetstenkningen seg på en sortering av seksualitet, som bare for noen tiår siden innebar kriminalisering og sykeliggjøring av homoseksuelle. Jeg vil utfordre innforståttheten om seksualitet, sier hun.
- Vi snakker om seksuell erfaring i termene kvinne/mann, maskulin/feminin, hetero/homo. Men selv om vi definerer oss innenfor disse termene, samsvarer ikke nødvendigvis seksuelt begjær og seksuell praksis med hva vi definerer oss som, sier Bolsø.
"- Det er ingen nødvendig sammenheng mellom seksuell identitet og hvem og hvordan vi begjærer, sier sosiolog Agnes Bolsø. (Foto: Kjell A. Olsen, Adresseavisen)"
Nyere norsk forskning konkluderer likevel med at det ikke har blitt mer homoseksualitet - i betydningen flere personer som sier de har en homofil seksuell identitet.
Altså forekommer det trolig flere homoseksuelle handlinger nå enn før. Men flertallet av dem som oppgir å ha hatt sex med noen av samme kjønn, definerer seg likevel som heteroseksuelle.
Begjær på tvers
Bolsøs informanter forteller om ulike seksuelle relasjoner. Noen ganger er de den aktivt begjærende, i andre sammenhenger forteller de om seg selv som objekt for den andre partens begjær. De kan i mange tilfeller fortelle om begjær som beveger seg på tvers av de vante kjønnskategoriene og -rollene.
Bolsø bruker intervjuene til å si noe om hva som utløser det erotiske i en relasjon, hva som skaper interesse og tenning.
"Må heteromenn nødvendigvis holde seg til kvinner..."
Hun finner at informantene posisjonerer seg forskjellig i det seksuelle møtet, avhengig av kjønnet på partneren.
Ikke bare sex
Men vi snakker ikke nødvendigvis om et møte som ender i fysiske seksuelle handlinger.
- Det kan være snakk om hvordan en forestiller seg “den andre”. Det er denne variasjonen i posisjonering som er fokus for prosjektet, sier Bolsø.
- For guttene jeg har intervjuet, kan det for eksempel oppleves lettere å være objekt for en annens begjær når de inngår i en seksuell flørt med en annen mann. De kan dermed lettere innta en posisjon der de venter på den andres initiativ, sier hun.
Annonse
På kollisjonskurs med homopolitikken
- Selvsagt er det vanskelig å komme bort fra forskjellene mellom kvinner og menn. Det er heller ikke noe mål. Det handler jo blant annet om reproduksjon. Menneskene vil alltid erotisere denne forskjellen.
"...og heterokvinner holde seg til menn?"
- Men ved å analysere begjæret på den måten jeg gjør, kan man riste litt i de båsene som kategoriserer oss som mann og kvinne, homo og hetero, og vise at bildet kan være mer komplisert enn som så, sier Bolsø.
Hennes synspunkt har en politisk side - ikke minst i forhold til kampen for homofiles rettigheter. Avisa Klassekampen hadde i vår en artikkelserie hvor representanter for queer teori og livsstil tok til orde for å oppheve kategoriene og forholde seg kun til personer - uavhengig av kjønn.
- Queer er luksus
Kim Friele, veteran i homokampen, uttalte derimot til Klassekampen at queer teori er luksus og lite egnet til praktisk rettighetsarbeid for homofile og lesbiske som fortsatt sliter med diskriminering.
Friele mener det er viktigere at Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) fortsetter sitt identitetspolitiske prosjekt ved å jobbe for homofiles og lesbiskes stolthet over sitt kjønn og sin seksualitet.
Agnes Bolsø er ikke motstander av kampen mot homofobi og for homofiles rettigheter. Men hennes forskning har ført henne til synspunkter hvor hun ikke føler seg som en del av det store homoseksuelle “vi”. Med det mener hun at LLHs talspersoner og forskere bygger opp om forestillingen om en klar homoseksuell identitet og viktigheten av å ha en slik identitet.
Når båsen blir for trang
Ønskesituasjonen for flere av Bolsøs intervjuobjekter hennes ville være et samfunn som rett og slett unnlater å kategorisere seksuelt begjær. Det sier seg selv at et slikt samfunn ikke kan være preget av homofobi. Men Bolsøs poeng er at båsene som definerer hetero, homo og bi, også kan bli for trange.
"Agnes Bolsø ønsker seg ikke noe sex-liberalistisk samfunn."
- Og det er klart de er trange. De ble jo laget for å sortere de syke fra de friske, de kriminelle fra de lovlydige, de syndige fra de frelste, sier Bolsø.
Bolsø peker på at det finnes mange forskjellige måter å forholde seg til kjønn og seksualitet på, og at man kanskje kan være åpnere for slike variasjoner i et sex-liberalt samfunn. Men hun ønsker seg ikke noe sex-liberalistisk samfunn, som bare sier at sex er gøy og at vi må ha full frihet til alt.
Annonse
- Sex ikke bare morsomt
- Sex er ikke bare morsomt. Sex kan handle om makt, og det må eksistere restriksjoner på seksuelle handlinger. Barn må beskyttes mot voksnes utnytting, vi må ha lover mot blant annet trafficking, sier Bolsø.
- Sexologien og rådgivningsbransjen tipser oss om teknikk og alt vi kan gjøre for å bli kåtere. Og de reproduserer i stor grad det herskende språket for hvordan vi snakker om sex. I stedet kan vi gjerne snakke mer om begjæret. Om fantasiene, følelsene og det underbevisste, mener hun.
