Å spise umettet fett, som vi blant annet finner i olivenolje og avokado, kan være med på å heve HDL-kolesterolet. HDL-kolesterolet kan dempe betennelsen som gir forkalkning i blodåreveggen, ifølge en ny studie. (Foto: Colourbox)
Så viktig er det gode kolesterolet
Det gode kolesterolet er enda bedre for oss enn forskerne har trodd.
Slik kan du øke HDL-kolesterolet ditt
Spise mer av det sunne umettede fettet fra fisk, myke og flytende margariner, planteoljer (ikke palme- og kokosolje), avokado, mandler og nøtter.
Velge lettere melk og yoghurtvarianter, mager ost, kylling, karbonadedeig eller magert svinekjøtt og storfekjøtt.
Ha to til tre fiskemiddager hver uke og fiskepålegg daglig.
Velge grovt brød, fullkornspasta, havre, belgvekster og mye frukt og grønnsaker. Fiber har en gunstig effekt på blodets kolesterolverdier.
(Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen)
Åreforkalkning skyldes opphopning av fett, særlig kolesterol, betennelsesceller og avleiringer i åreveggen. Åreforkalkning utvikler seg som en kronisk betennelsesprosess.
Å forstå mekanismene som påvirker immunforsvaret i denne prosessen er grunnleggende for å kunne utvikle bedre behandling av pasienter med aterosklerose. Aterosklerose er fagnavnet på åreforkalkning.
Forskning ved NTNU har nå vist at «det gode kolesterolet», som på fagspråket hetter høy-densitets lipoproteiner (HDL), demper den kroniske betennelsesreaksjonen som gir aterosklerose.
– HDL-kolesterol har også flere andre positive funksjoner, sier Nathalie Niyonzima.
Hun er forsker ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning, ved NTNU.
– Vi har lett etter mekanismene som utløser og påvirker en betennelsesreaksjon. Ønsket er å kunne gå videre fra laboratoriestudier til kliniske forsøk, sier hennes kollega Eivind Samstad.
Deres funn ble nylig publisert i The Journal of Immunology.
Kolesterol-krystaller
Når kolesterol hoper seg opp i åreveggen, vil noe felles ut som kolesterol-krystaller. De ble tidligere sett på som virkningsløse.
Men forskere ved NTNU oppdaget for noen år siden at disse kolesterolkrystallene tvert om spiller en viktig rolle ved å trigge immunreaksjonen som er sentral for utviklingen av aterosklerose.
Kroppen identifiserer kolesterol-krystallene som skadelige stoffer som må ryddes vekk. Men forsvarscellene som kommer til, klarer ikke å bryte dem ned. De roper på forsterkninger og flere immunceller kommer til, uten at det hjelper. Immunreaksjonen løper løpsk, og vi får en eskalerende betennelsesprosess, forklarer Niyonzima.
Kortreiste blodprøver
For å teste kolesterol-krystallenes effekt brukte forskerne blodprøver fra friske, frivillige givere – mange av dem var kolleger ved samme institutt.
– Det var mange jeg måtte takke for sine bidrag da jeg disputerte i vår, sier Niyonzima.
– I slike blodprøver er alle naturlige komponenter til stede, dermed kan vi studere alle mekanismene. Når vi tilførte kolesterol-krystaller, så vi at komplementsystemet, som er en viktig del av det medfødte immunforsvaret, ble aktivert.
Det utløste en immunreaksjon som etter hvert kom ut av kontroll, og resulterte i inflammasjon, altså betennelse. Altså: Kolesterol-krystallene kan trigge betennelse ved å aktivere komplementsystemet.
– Nå er dette bekreftet av flere studier, sier Niyonzima.
Det gode kolesterolet
Nå har forskerne gått videre og sett på effekten av HDL, «det gode kolesterolet». Det motvirker effekten av «det farlige kolesterolet», eller lav-densitets lipoproteiner, LDL-kolesterol.
Tradisjonelt oppfattes HDL-kolesterol som gunstig for kroppen fordi det transporterer bort kolesterol fra åreveggene. Det har også flere andre gode egenskaper: Det er en antioksidant, og det beskytter blodårenes overflateceller. Nå viser det seg altså at det gode kolesterolet, eller i alle fall en kunstig variant av det, bidrar til å bremse betennelsesprosessen som er forårsaket av kolesterol-krystallene.
NTNU-forskerne brukte en rekonstruert HDL.
– Vår studie viser at rekonstituert HDL, som vi kaller rHDL, binder kolesterolkrystallene slik at de ikke trigger komplementsystemet. Dermed dempes betennelsesreaksjonen, og faren for åreforkalkning reduseres, sier Niyonzima.
– Disse funnene tyder på at det kan være aktuelt å supplere eksisterende behandlingsopplegg for aterosklerose, legger hun til.
Stadig mer opptatt av betennelse
Eivind Samstad har tatt sin doktorgrad ved samme institutt som Niyonzima og er nå lege ved sykehuset i Ålesund.
– Det siste tiåret er det blitt større oppmerksomhet på betennelsen som skjer i forbindelse med åreforkalkning. Men det er fortsatt mye diskusjon om hva som utløser denne betennelsesreaksjonen, sier Samstad.
Behandlingen av åreforkalkning har i all hovedsak vært medisiner som reduserer LDL-kolesterolnivået i blodet.
– Nå ser vi en dreining, med større interesse for inflammasjonsdempende medisiner, mener Samstad.
– Men når vi går inn og påvirker en viktig mekanisme som immunforsvaret, er det også veldig viktig at vi vet hva vi gjør. Vi må vite hvilke mekanismer vi påvirker, og hvordan, sier han.
Til nå har forskerne brukt blod fra friske givere. Samstad håper de får mulighet til å følge opp studien på en aktuell pasientgruppe, for eksempel personer som har hatt hjerteinfarkt.
Referanse:
N. Niyonzima m.fl: Reconstituted High-Density Lipoprotein Attenuates Cholesterol Crystal-Induced Inflammatory Responses by Reducing Complement Activation. The Journal of Immunology, juni 2015, doi: 10.4049/jimmunol.1403044. Sammendrag
