Vikingtidens bosetning ligger ofte på tunene til dagens gårder. Bildet viser hustufta på gården Foss Lian. (Foto: Kristoffer R. Rantala, NTNU Vitenskapsmuseet)
Vikingtidens bosetning ligger ofte på tunene til dagens gårder. Bildet viser hustufta på gården Foss Lian. (Foto: Kristoffer R. Rantala, NTNU Vitenskapsmuseet)

Rester av vikinghus funnet i Trøndelag

Arkeologer har funnet tuftene etter et hus fra vikingtid i Melhus kommune. – Et svært sjeldent funn, sier prosjektleder.

Publisert

E6 sør for Trondheim skal utvides. I den forbindelse undersøker arkeologer et område på gården Foss Lian i Melhus kommune.

Her fant de nylig klare spor etter en gammel, laftet bygning. Kull fra den nederste delen av bygningen, syllstokken, er nå datert til vikingtid eller tidlig middelalder (fra perioden 1025–1165 e.Kr).

– Hustufter fra denne tidsperioden er det svært sjeldent vi kommer over, særlig på landsbygda, sier Merete Moe Henriksen, prosjektleder og arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet.

I jernalderen flyttet jordbruksbosettingen rundt i landskapet, men fra cirka 600 e.Kr. – i perioden før vikingtid – bodde folk ofte på samme område over lengre tid.

– Det gjør at vikingtidens bosetning ofte ligger på tunene til dagens gårder, og disse områdene undersøkes sjelden av arkeologer, forklarer Henriksen.

Dørhelle fra bronsealder

Hustufta fra Foss Lian er på cirka 6 meter x 6,5 meter. Hvilken funksjon bygningen har hatt, vet ikke arkeologene ennå.

Det ble også funnet en flat, større stein ved inngangen til tufta, brukt som dørhelle. Den viste seg å inneholde skålgroper og er derfor gjenbrukt fra tidligere tider, trolig fra bronsealder. Skålgroper er en type bergkunst, og er den vanligste typen helleristning i Skandinavia.

Arkeologene fant også flere gjenstander i og ved tufta, blant annet en pilspiss av jern fra vikingtid eller tidlig middelalder, og flere bryner. Det er også funnet en spenne fra merovingertid i området rett nord for tufta.

Arkeologer i arbeid på hustufta i Melhus. Kjell A. Brevik(t.v.) og Kari Berg Dyrendal. (Foto: Kristoffer R. Rantala, NTNU Vitenskapsmuseet)
Arkeologer i arbeid på hustufta i Melhus. Kjell A. Brevik(t.v.) og Kari Berg Dyrendal. (Foto: Kristoffer R. Rantala, NTNU Vitenskapsmuseet)

Sentralt område i tidligere tider

En arkeologisk registrering i 2015 viste at Gården Foss Lian ligger på et kulturlag med store mengder kokstein. Kokstein er stein utsatt for kraftig oppvarming og brukt i matlaging eller til oppvarming av vann. Under registreringen ble det også funnet dyrkningslag, stolpehull, kokegroper og en mulig gravrøys.

Deler av et lag med kokstein i vedskjulet ble undersøkt på gården i 2017. Da gjorde arkeologene funn av gjenstander som baksteheller, grytedeler og bryner. De kunne slå fast at det hadde vært mer eller mindre kontinuerlig bruk av tunet fra vikingtid og fram til i dag.

I år har større deler av koksteinslaget blitt undersøkt. Etter hvert som arkeologene graver seg videre nedover, regner Merete Moe Henriksen med at også enda eldre bosetningsspor kan dukke opp.

– Dette området har vært veldig sentralt i tidligere tider og har tiltrukket seg mye aktivitet over tid, sier Henriksen.

Pilspiss av jern funnet inni tufta. Formen er typisk nettopp for vikingtid/tidlig middelalder. (Foto: Silje E. Fretheim/NTNU Vitenskapsmuseet)
Pilspiss av jern funnet inni tufta. Formen er typisk nettopp for vikingtid/tidlig middelalder. (Foto: Silje E. Fretheim/NTNU Vitenskapsmuseet)

Kulturminner tett i tett

Området i Melhus har en svært høy tetthet av kulturminner både fra forhistorisk og nyere tid. Blant de eldre kulturminnene er mange helleristningsfelt med skålgroper og heste- og båtfigurer fra bronsealder, gravminner, jernframstillingsanlegg, fangstgroper, kullmiler hvor trekull ble utvunnet og et kirkested fra middelalderen.

Rester etter middelalderkirka på Foss ved Hovin grenser opp mot utgravningsområdet på Foss. Her er det funnet en kristusfigur datert til andre halvdel av 1100-tallet. Dermed antar eksperter at kirka er bygget før den tid. Den sto fram til 1670, da to sokn ble slått sammen og ny kirke ble bygget på Hovin.

Spor fra yngre steinalder

800 meter øst for utgravningene på Foss gård ligger en høvdingegrav. Den ble undersøkt av arkeologer i 1934 og skriver seg fra yngre romertid (200-400 e.Kr.). Den inneholdt ringer av gull og sølv og et veldig godt bevart tveegget sverd.

NTNU-arkeologene gravde i fjor ved Lundamo/Sandbrauta, ikke langt unna. Da fant de oppsiktsvekkende spor fra bronsealderen.

Det viste seg at området hadde blitt brukt som gravfelt i bronsealderen. Arkeologene fant fem graver og en ovn for støping av bronsegjenstander. Det ble også gjort funn av hus og kokegroper. Området har vært dyrket i bronsealderen. Flere av funnene herfra er sjeldne både i midt-norsk og norsk sammenheng.

Utgravingene som gjøres for å utvide E6, betales av Nye Veier.

Tilleggskilde: norark.no