Innen nesten all produksjon blir det alltid slaggprodukter og annet avfall til overs. Som oftest deponeres dette overskuddsmaterialet.

Med økt miljøhensyn verden over er mange industrier i dag opptatt med å finne nye bruksområder for slike restprodukter.

I Norge, med sin lange kystlinje, er det vanlig med deponi av avfall i sjøen. Statens Forurensingstlsyn (SFT) har imidlertid innført nye restriksjoner som betyr at sementprodusenten Norcems fabrikker i Kjøpsvik, Nordland, og Brevik, Telemark ikke kan slippe ut sementovnsstøv i sjøen i fremtiden.

Norcem begynte derfor for to år siden et arbeid for å finne bruksområder for støvet. Et av disse områdene er stabilisering av leirgrunn. Vanligvis brukes i dag en blanding av kalk og sement til dette formålet.

Eksperiment

Norut Teknologi fikk i oppdrag av Norcem å undersøke både om det var mulig å bruke sementovnsstøv for stabilisering av leire, og om man kunne erstatte kalken og/eller sementen med sementovnstøv som stabiliseringsmateriale.

Det ble derfor gjennomført en rekke tester på forskjellige blandinger av sementovnsstøv, kalk og sement som bindemiddel i en leire.

Ulike doseringer av bindemiddel og herdetider ble undersøkt, og totalt ble 186 forskjellige prøver undersøkt. Tabeller over de viktigste resultatene av fasthetsmålingene finnes på denne nettsiden.

Støv og sement en god kombinasjon

Resultatene viser at sementovnstøv (CKD) kan anvendes til stabilisering av grunnen i kombinasjon med sement i så høy dosering som 75%/25% CKD/sement. Dersom det er behov for rask fasthetsutvikling er imidlertid blandninger med kalk noe mer effektivt.

CKD kan også brukes som eneste bindemiddel, men da er den kjemiske sammensetningen av sementovnsstøvet av stor betydning, og man bør da bruke høyere dosering enn når man bruker sement som bindemiddel.

Sement er det mest effektive bindemiddelsstoffet, og tilsetning av kalk eller CKD gir kun et lite bidrag til fasthetsutviklingen.

Samtlige beregnede fasthetsverdier ble målt på prøver med eksakt samme komprimeringsgrad etter en beregningsmodell utviklet hos Norut Teknologi AS.