Her er den raskeste steinbreen i fjellområdet Ádjet i Skibotndalen i Troms. Bak til venstre skimtes tettstedet Skibotn og Lyngenfjorden. (Foto: Harald Øverli Eriksen)
Her er den raskeste steinbreen i fjellområdet Ádjet i Skibotndalen i Troms. Bak til venstre skimtes tettstedet Skibotn og Lyngenfjorden. (Foto: Harald Øverli Eriksen)

Steinbreer øker farta når permafrosten tiner

For første gang er det dokumentert at steinbreer i Skandinavia beveger seg raskere enn før. Årsaken er at permafrosten tiner i nord.

Publisert

En steinbre er en helt spesiell landform. Den ser ofte ut som ei ur formet som en tunge og består av en blanding av løsmasser og is. Steinbreer dannes bare i områder med permafrost der det finnes tilførsel av kildematerialer, gjerne fra steinsprang og snøskred.

Det har lenge vært kjent at steinbreer i Alpene beveger seg raskere nå enn tidligere. Dette ses i sammenheng med at permafrosten tiner, og konsekvensene gir utfordringer for beredskapen i Alpene.

Nå viser det seg at endringer i klimaet gjør at permafrosten også har begynt å tine hos oss lenger nord.

Ved hjelp av fjernmålingsdata fra de siste 60 år har en gruppe norske forskere funnet tydelige tegn på at steinbreer som tidligere var stabile, nå øker farta.

Konsekvensene av dette kan bli betydelige, både for folk og infrastruktur.

Steinbreen som klimavarsler

Bevegelsen til en steinbre i fjellområdet Ádjet i Skibotndalen i Troms har fått mye oppmerksomhet i doktorgradsarbeidet til Harald Øverli Eriksen ved UiT Norges arktiske universitet og Norut.

– Ved å sammenligne nyere og historiske flybilder har vi dokumentert at breen som bevegde seg i gjennomsnitt 0,5 meter i året i perioden 1954 til 1977, akselererte til rundt 3,6 meter i året for perioden 2006 til 2014, forteller Eriksen.

– Data fra radarsatellitt fra perioden 2009 til 2016 viste at farta økte fra 4,9 til 9,8 meter per år. Maksimal bevegelse et år var på hele 69 meter. Da er det nesten så du kan se steinbreen krype nedover fjellsida, fortsetter Eriksen.

Harald Øverli Eriksen, tidligere forsker ved Norut. (Foto: Norut)
Harald Øverli Eriksen, tidligere forsker ved Norut. (Foto: Norut)

Brefronten ved Ádjet har det mer travelt enn den bakre del av breen og er i ferd med å løsne fra den mer saktegående bakre delen.

– De akselererende steinbreene er trolig et synlig resultat av at permafrosten tiner, sier Eriksen.

Forskere ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Meteorologisk institutt (MET) har nylig pekt på at permafrost som tiner kan gi et økende problem med fjellskred. På Svalbard opplever man nå setningsskader på bygg som er fundamentert rett på permafrost.

For første gang observert i Skandinavia

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Geophysical Research Letters og dokumenterer for første gang en unik akselerasjon av en steinbre i Skandinavia.

– Mye tyder på at den økte hastigheten i steinbreen kan knyttes til økt temperatur og nedbør, som har resultert i oppvarming av permafrosten og økte mengder vann som har gjort steinbrekroppen mer ustabil, sier seniorforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Hvilke konsekvenser får det at permafrosten tiner i nord?

– Det er nok utenfor vårt felt å si hva som blir de samfunnsmessige konsekvensene og hvilke tiltak som bør iverksettes. Vi har nå dokumentert at tiningen påvirker våre fjellområder. Så er det opp til våre politikere og operative myndigheter, som Norges vassdrags- og energidirektorat, å følge opp med eventuell beredskap og tiltak, sier Harald Øverli Eriksen.

– Vi fortsetter å følge utviklinga ved å analysere bilder fra radarsatellitt. Dette er data som er veldig godt egnet til å måle bevegelser på bakken, supplerer seniorforsker Tom Rune Lauknes ved Norut.

I august 2014 målte bakkeradaren store bevegelser, markert med rødt, i steinbreene i Ádjet. (Foto: Norut).
I august 2014 målte bakkeradaren store bevegelser, markert med rødt, i steinbreene i Ádjet. (Foto: Norut).

Fjernmåling gir unik informasjon

Da de skulle studere steinbreen på Ádjet i Troms, brukte forskerne fire utfyllende fjernmålingsmetoder for å samle data fra en periode på hele 62 år.

De tok blant annet i bruk gamle flyfoto av brefronten, bearbeidede radarsatellittbilder og data fra bakkeradar.

– Å bruke fjernmåling, både fra satellitt og bakken, gjør det mulig å følge med på denne typen landskapsformer som ofte finnes på utilgjengelige plasser med bratt og farlig terreng, sier Tom Rune Lauknes.

Referanse:

Harald Øverli Eriksen m.fl: Recent Acceleration of a Rock Glacier Complex, Ádjet, Norway, Documented by 62 Years of Remote Sensing Observations. Geophysical Research Letters. 2018.