Mars Express har forsket i bane rundt vår røde naboplanet siden 2003. (Illustrasjon: ESA/ATG medialab/DLR/FU Berlin)
Mars-ferd reddet av dataoppdatering
Mars Express har vært i bane rundt vår røde naboplanet i hele 14 år. Takket være en omfattende programvareoppdatering kan romsonden forske enda lenger.
Den europeiske Mars-sonden Mars Express gikk inn i bane rundt vår røde naboplanet i 2003 og skulle opprinnelig vare i kun to år. Men sonden har fungert så bra at etter 14 år er den fortsatt aktiv og gjør nye oppdagelser.
Blant noen av de viktigste oppdagelsene er kartlegging av overflaten i høyoppløselige bilder, påvisning av mineraler som kun dannes i vann fra den gang Mars hadde vann, og at atmosfæren har metan fra biologiske eller geologiske kilder.
Men ekspertene som styrer sonden, har funnet svakheter som må rettes opp, dersom Mars Express skal fortsette oppdraget sitt.
I videoen over finner du flere av Mars Express sine viktigste oppdagelser.
For en tid tilbake oppdaget gruppen ved European Space Agency (ESA) som styrer Mars Express at laserne i flere av gyroskopene til romsonden ble svakere.
Mars-sonden har seks gyroskoper som måler hvor mye romsonden roterer rundt sine tre akser. Sammen med to stjernesporere om bord finner de romsondens posisjon i rommet.
Det er viktig for å holde kommunikasjonsutstyret rettet mot jorda og forskningsinstrumentene mot vår røde naboplanet.
Stjernesporerne er to kameraer som tar bilder av stjernehimmelen og brukes til å beregne romsondens posisjon med få sekunders mellomrom.
– Siden Mars Express ble laget slik at gyroskopene måtte være på hele tiden, betød de sviktende gyroskoplaserne at romferden ville være over en gang mellom januar og juni 2019, sier James Godfrey, leder for gruppen som styrer Mars Express ved ESAs kontrollrom.
Men så, i en lunsjpause da gruppen diskuterte hva som kunne gjøres for å redde Mars-sonden, foreslo noen å endre programvaren slik at gyroskopene ikke lenger må være på hele tiden.
Andre romfartøy, som kometjegeren Rosetta og jordobservasjonssatellitten ERS-2, brukte hovedsakelig stjernesporerne sine til å finne posisjonen sin i rommet.
Gyroskopene deres ble bare skrudd på innimellom, noe som forlenget levetiden til gyroskopene og dermed hele ferden.
– Problemet var at for å kunne fly med bare stjernesporerne aktive og gyroskopene skrudd av, måtte store deler av programvaren til Mars Express skrives om, sier Simon Wood. Han er ingeniør på Mars Express.
Det ville være en kjempeutfordring, for programvaren var 15 år gammel og befant seg mer enn 150 millioner kilometer ute i rommet.
Annonse
Men gruppen satte i gang, kontaktet forskere, ingeniører og programmerere i flere avdelinger ved ESA. De jobbet i månedsvis. Forskerne som brukte Mars Express til arbeidet sitt, måtte endre timeplanene og oppgavene sine.
ESA har eller har hatt romsonder i hele solsystemet. (Illustrasjon: ESA/ATG medialab)
Skal jobbe sammen med nye rovere
– Vi var så heldige at vi kunne bruke deler av programkoden fra Rosetta i den store oppdateringen til Mars Express, men vi var likevel ikke sikre på om en så stor programvareendring ville fungere, sier Simon.
Etter måneder med jobbing i kappløp med tiden stod den nye programvaren ferdig tidlig i 2018. Den ble grundig testet og godkjent av ESA.
Den store programvareoppdateringen ble sendt til Mars Express 15. april 2018. Dagen etter ble hele Mars-sonden restartet for å aktivere den nye oppdateringen.
Nå skal Mars Express testes i to uker for å være sikker på at alt fungerer, før den begynner å forske igjen.
– Dette er den mest komplekse og omfattende programvareoppdateringen vi har gjort i rommet. Men takket være den store kunnskapen til alle som var involvert, vil Mars Express kunne forske til langt ut på 2020-tallet, sier Patrick Martin, ESAs leder for romsonden.
Han gleder seg til at Mars Express skal jobbe sammen med ESAs nye romsonde ved Mars, ExoMars Trace Gas Orbiter og ExoMars-roveren som lander i 2020.
ExoMars-roveren har blant annet en norsk georadar som skal hjelpe den med å lete etter spor av vann og liv under bakken.
