Chandrayaan-1 er Indias første sonde til månen. Fartøyet skal undersøke hvilke mineraler som finnes der. Den skal også danne et tredimensjonalt kart av måneoverflaten. Når Chandrayaan-1 skytes opp i april 2008, vil den ha norsk elektronikk med i nyttelasten.
"Her er den norske kontrollenheten som skal styre spektrometeret SIR-2 ombord på indiske Chandrayaan-2."
Chandrayaan-1 er Indias første sonde til månen.
Fartøyet skal observere måneoverflaten i bølgelengder fra infrarødt til synlig og ultrafiolett lys.
Dette gjøres for å undersøke hvilke mineraler som finnes der.
Chandrayaan-1 har også instrumenter for høydemåling. Disse vil gi et tredimensjonalt bilde av overflaten.
Spectrometer Infrared 2
Et av instrumentene ombord er Spectrometer Infrared 2 (SIR-2).
SIR-2 skal kartlegge sollyset som reflekteres fra måneoverflaten i det nær infrarøde spektralområdet.
Bygget i Bergen
Elektronikken som styrer SIR-2 er designet og bygget av ingeniører og forskere ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.
Kontrollenheten gjør analoge signaler fra de infrarøde sensorene om til digital informasjon. Disse dataene sendes så videre til jorden.
I tillegg styres SIR-2 fra jorden ved hjelp av kommandoer som blir tolket av kontrollenheten.
Høy oppløsning
"Forskningsgruppen ved Universitetet i Bergen som står bak kontrollenheten til SIR-2. Sett fra venstre: Stipendiat Olav Torheim, førsteamanuensis Kjetil Ullaland, førsteamanuensis Kjell Brønstad og overingeniør Arne Olav Solberg, alle fra Institutt for fysikk og teknologi."
- SIR-2 har en god romlig oppløsning ned til 2.2 millirad, forklarer Kjell Brønstad, førsteamanuensis ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.
- SIR-2 observerer langs en smal stripe idet satellitten passerer måneoverflaten, sier Brønstad.
Disse stripene blir satt sammen til todimensjonale bilder. Observasjonene tas hele tiden mens spektrometeret er aktivt.
Siden Chandrayaan-1 har en forventet levetid på rundt to år, vil det bli en omfattende avbilding av måneoverflaten i det infrarøde området.
Samarbeidsprosjekt
Annonse
SIR-2 et samarbeidsprosjekt mellom forskningsgruppen i Bergen og to andre grupper.
Den mekaniske strukturen, sensordelen og sensorelektronikken er bygget av Max-Planck-Institut fur Sonnensystemforschung i Lindau i Tyskland. Strømforsyningsenheten er bygget av Space Research Center i Warzawa i Polen.
På den vitenskapelige siden er Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen med.
Siden 1960-tallet
- Romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen har samarbeidet med Max Planck-instituttet siden 1960-tallet, forteller Brønstad.
De to instituttene har samarbeidet om bygging av en rekke instrumenter for stratosfæreballonger, raketter og satellitter. De har også deltatt i oppsendelser og analyse av dataene fra disse.
- Da Max-Planck-instituttet tok på seg oppdraget med å lage spektrometeret, ble vi invitert til å bidra med byggingen av kontrollenheten til SIR-2, sier Brønstad.
Koordineres av ESA
Spektrometeret leveres til den europeiske romorganisasjonen ESA. ESA tar seg av samkjøringen med den indiske romorganisasjonen, Indian Space Research Organization (ISRO).
SIR-2 er en videreføring av det infrarøde spektrometeret om bord på SMART-1. SMART-1 var ESAs månesonde. Den var aktiv fra september 2003 til september 2006.
Svært spente
"Modell av Polar Satellite Launch Vehicle, oppskytningsraketten som skal få Chandrayaan-1 til månen."
Annonse
Chandrayaan-1 skytes opp fra østkysten av India. Sonden vil bruke rundt 5 dager på turen til månen. Alle involvert er svært spente.
- Vi håper på en vellykket oppskytning og manøvrering inn til månebanen, sier Brønstad.
-Det blir spennende å slå på instrumentet for å se at alt virker og få data tilbake.
Nye romnasjoner
Snart har både Japan, Kina og India sonder i bane rundt månen.
- Norge har ikke noe direkte bilateralt samarbeid med de nye romnasjonene India og Kina, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
- Men vi samarbeider med disse landene gjennom ESA.
Chandrayaan-1 er det første store samarbeidet mellom ESA og India.
- Det er veldig flott at norske forskere har klart å få en rolle i dette, avslutter Wahl.
