Både NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA ønsker å bygge en base på månens overflate i fremtiden.

Her skal astronautene forske på månen og dens ressurser, og utføre eksperimenter som bare kan gjøres nede på månens overflate.

De skal teste teknologi som skal brukes på månen og lenger ute i rommet, og lære seg hvordan en permanent base på et annet himmellegeme skal bygges og drives.

Det nyttige månestøvet

Med dagens teknologi vil det være relativt enkelt å lande astronauter på månens overflate, spesielt om de bare skal være der i noen dager.

Men det vil være veldig dyrt og umulig å ta med alt månefarerne trenger for å være der i lengre tid. Derfor vil fremtidens astronauter måtte bruke de ressursene som finnes på månen.

Månen er dekket av en blanding av støv, sand og ulike mineraler, og kalles for regolitt. Kan det brukes til noe?

Siden Apollo-astronautene tok med seg små mengder regolitt tilbake til jorda, er det mulig å lage en etterlikning av månematerialet.

Forsøk har vist at regolitt kan brukes til å 3D-printe murstein for å bygge strukturer eller beskytte disse mot kosmisk stråling. Mindre objekter, som verktøy, kan også 3D-printes av regolitt.

Lagret varme i månestein

Både den fremtidige romstasjonen i bane rundt månen, Lunar Gateway, og romfartøyet Orion som skal frakte astronauter, forsyninger og utstyr, får strøm fra solcellepaneler.

Men på månen varer natten i opp til 16 dager av gangen. Da blir det veldig mørkt og skikkelig kaldt. Hvordan få strøm nok på natten på månen for å holde varmen og rombasen i gang?

Kanskje kan murstein av regolitt hetes opp under dagen på månen, for så å brukes til å danne strøm og varme i månenatten. Det har forskere testet.

– I dette forsøket brukte vi stein fra jorda som likner på måneregolitten, sier Aidan Cowley ved ESAs Human Spaceflight and Robotic Exploration Directorate.

Disse steinene ble så knust til støv som var like fint som ekte regolitt. Denne kunstige regolitten ble brukt til å danne en murstein, som forskerne testet for å se om den kunne lagre energi i form av varme.

Forskerne undersøkte også om varmen lagret i regolitt-mursteinen kunne brukes til å danne strøm.

Lovende resultater

Den kunstige regolitten klarte testene bra. Nå ønsker gruppen bak forsøket å gjøre prosessen mer effektiv, og skalere det opp for å se om murstein av regolitt kan produsere nok energi til en månebase.

– Dette er bare første steget mot en innovativ og bærekraftig måte å lagre varme og danne energi på månen, sier Luca Celotti ved firmaet Azimut Space.

Han ledet det nye forsøket med kunstig regolitt, som ble støttet av ESA.

– All teknologi som skal brukes på månen vil måtte tåle ekstremt krevende forhold, som den lange månenatten, temperaturer fra minus 173 grader celsius til pluss 127 grader, og svært lavt trykk, sier Celotti.

Kanskje går det også an å utvinne livsviktige ressurser som oksygen og vann fra regolitten. Det er noe forskere vil se nærmere på fremover.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Romsenter?

Er støvet på månen farlig?

50 år siden månelandingen: Drømmen om månereisen

Derfor vant amerikanerne kappløpet mot månen