Satsingen er en del av Forskningsløft i nord og er inkludert i Regjeringens strategi for nordområdene. Løftet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i samarbeid med Forskningsrådet.

Prosjektet Arktiske jordobservasjons- og overvåkningsteknologier mottar totalt 40 millioner kroner. Målet er å utvikle nye teknologier og ny kunnskap for å samle inn data om ressurser og miljø.

I første omgang skal prosjektet utvikle kunnskap som kan hjelpe industripartnere med å danne nye produkter og tjenester.

Prosjektet skal også arbeide frem ny teknologi og hjelpemidler som støtter opp under etableringen av en miljømessig bærekraftig industri i nordområdene.

Veldig etterlengtet

- Dette er en veldig etterlengtet bevilgning, det har lenge vært et ønske om mer penger til jordobservasjon, derfor er det fantastisk at KRD og Forskningsrådet bevilger disse pengene, sier Guro Dahle Strøm, seksjonssjef for nasjonale programmer for jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Nordområdene er blant de stedene på jorda som får best og oftest dekning av satellitter. Potensialet ved arktisk jordobservasjon er svært stort.

- Norge har vært verdensledende i å anvende satellitteknologi til overvåking av hav og miljø, men nå har vi begynt å merke hull i forskningen, inkludert spin offs fra den, sier Strøm.

Dermed er det veldig viktig at forskningsmiljøene får utvikle ny kunnskap og nye metoder.

Både fly og satellitt

Det nye prosjektet skal kombinere data og teknologi fra satellitter med målinger fra ubemannete fly. Data fra fly kan både bekrefte og utfylle informasjonen fra satellitter.

Ifølge Strøm er denne kombinasjonen av satellitter og fly veldig spennende og vil gi mer relevante data.

Håpet er nå at den nye nasjonale satsingen vil bli fruktbar og bidra til at det norske forsknings- og utviklingsmiljøet innen jordobservasjon blant annet kan sikre seg roller internasjonalt.

Europa satser på jordobservasjon

I Europa skjer det nå en stor oppbygging knyttet til jordobservasjon, spesielt innen det nye GMES-programmet (Global Monitoring for the Environment and Security).

Her bygges det ulike operative miljøsatellitter, for eksempel Sentinel 1 til 5. Det er også satt i gang store prosjekter for utvikling av tjenester basert på data fra disse satellittene.

- Det er derfor viktig at de norske miljøene kan holde tritt med og få roller i denne utviklingen avslutter Strøm.

Forskningsløft i nord

I alt satser Regjeringen 200 millioner kroner på prosjektene knyttet til Forskningsløft i nord.

Fem ulike områder vil motta bevilgninger. Det gjelder avfallshåndtering (47 millioner), jordobservasjon(40 millioner), kaldklima-teknologi (nær 50 millioner), reiseliv (35 millioner) og sensorteknologi relatert til olje og gass (vel 33 millioner).

Satsingen skal vare i fem år, med mulig forlengelse i tre år.

Nye bedrifter basert på teknologier og tjenester utviklet i prosjektet skal etableres.

Prosjektet tar sikte på å heve kompetansenivået både ved utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og bedrifter i Nord-Norge, samt oppmuntre til mer samarbeid mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet.

Norut Tromsø er ansvarlig for prosjektet, mens samarbeidspartnerne er:

Universitetet i Tromsø, Norut Narvik, Høgskolen i Narvik, Norsk Polarinstitutt, Norsk Institutt for Luftforskning, IRIS i Stavanger, Forsvarets Forskningsinstitutt, Kongsberg Satellite Services, Spacetec, NAROM, Energicampus Nord, Universitetet i Alaska, Japanese Agency for Marine-Earth Science and Technology og University of Cambridge.

Andøya rakettskytefelt skal bidra med vitenskapelig utstyr og teknologioverføringskontoret TTO Nord AS og Norinnova blir med på å kommersialisere resultatene.