Jordkart klare for bruk i Lofoten

Økende press på landbruksarealene i Lofoten krever bedre kunnskap om jordressursene.

Publisert
Ny kartlegging av jordsmonnet i Vestvågøy kommune viser at en stor andel av arealene har svært god jordkvalitet. Området på bildet egner seg for eksempel svært godt til potetproduksjon. (Foto: Åge Nyborg / Skog og landskap)
Ny kartlegging av jordsmonnet i Vestvågøy kommune viser at en stor andel av arealene har svært god jordkvalitet. Området på bildet egner seg for eksempel svært godt til potetproduksjon. (Foto: Åge Nyborg / Skog og landskap)

Jordbruksarealene deles i tre klasser:

Svært god jordkvalitet
Lettdrevne med gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet. Grøfting og vanning kan være nødvendig. Jordbruksareal i denne klassen har mindre enn 20 prosent helling.

God jordkvalitet
Jordbruksareal med begrenset vekstvalg og/eller areal med hellingsgrad mellom 20 og 33 prosent. Svært tørkeutsatt jord hører hjemme i denne klassen. Med gunstige klimaforhold og tilgang til vanningsanlegg kan denne jorda likevel være svært godt egnet til grønnsaksdyrking og andre tidligproduksjoner.

Mindre god jordkvalitet
Store begrensninger, enten i form av jordegenskaper som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis, eller grunnet bratt terreng (over 33 prosent helling). En stor del av arealene i denne klassen brukes som beite, noe de ofte er svært godt egnet til.

Økt etterspørsel etter gode arealer til utbygging kombinert med samfunnets ønske om økt matproduksjon på de samme arealene, gir landbruket i Vestvågøy i Lofoten kommune krevende utfordringer.

Lofoten er et av våre mest populære turistmål, og Vestvågøy kommune i Lofoten er en av Nord-Norges største landbrukskommuner.

God kunnskap om arealressursene er nødvendig for at politikere og næringsdrivende kan foreta gode valg – både for lommeboken og for den særegne naturen og miljøet.

Etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgivning Lofoten, ble Vestvågøy kommune valgt ut som område for utprøving av en ny forenklet jordsmonnkartlegging, der det ble lagt vekt på jordkvalitet og dreneringsforhold.

Arbeidet startet opp våren 2012, og jordsmonnkart for området som ble kartlagt i fjor er nå tilgjengelig nett:

Jordkvalitetskart for Vestvågøy som viser hvor den beste matjorda befinner seg. Det vil si hvilke arealer som er best egnet til allsidig jordbruksproduksjon. Slike jordsmonnkart kan være et hjelpemiddel for å forhindre nedbygging av verdifull jordbruksjord. (Foto: Skog og landskap)
Jordkvalitetskart for Vestvågøy som viser hvor den beste matjorda befinner seg. Det vil si hvilke arealer som er best egnet til allsidig jordbruksproduksjon. Slike jordsmonnkart kan være et hjelpemiddel for å forhindre nedbygging av verdifull jordbruksjord. (Foto: Skog og landskap)

De siste årene har jordeksperter fra Skog og landskap kartlagt innmark og utmark i deler av Vestvågøy kommune for å kartfeste de ulike jordtypene. Til sammen har de kartlagt rundt 30 kvadratkilometer.

Rent praktisk undersøkes jorda med et jordbor, og jordsmonnet deles inn i ulike jordtyper på bakgrunn av de viktigste bruksegenskapene, slik som innhold av organisk materiale, jordas naturlige dreneringsgrad og jorddybde.

Utbredelsen av de forskjellige jordtypene tegnes direkte inn på felt-PC som jordsmonnkartleggerne bærer med seg, mens den endelige ferdigstillelsen foregår på Skog og landskaps kontorer i Ås.

Ny, forenklet metode

Jordgransker og senioringeniør Siri Svendgård-Stokke ved Norsk institutt for skog og landskap har deltatt i kartleggingsarbeidet på Vestvågøy og har også hatt ansvaret for utviklingen av den nye metoden.

- For kartleggingen i Vestvågøy benyttet vi en grovere inndeling av jorda enn vi vanligvis gjør. For eksempel er minstestørrelsen for en kartfigur i forenklet kartlegging ti dekar, mens den for detaljert kartlegging er på fire dekar, forklarer Svendgård-Stokke.

- Selv om det selvsagt er noen begrensninger med en slik kartleggingsmetode, så kan det blant annet produseres kart som viser jordkvalitet, hydrologiske forhold, slik som jordas bæreevne og karbonlagringspotensial.

Blant enkelte bønder på Vestvågøy er det for eksempel interesse for å utvide potetdyrkingen, og da kan de nye kartene komme til nytte.

- Egnethetskart for potetdyrking kan ikke avledes direkte fra den forenklede kartleggingen, men kombinasjonen jordtypekart og lokal kunnskap kan gi en oversikt over hvilke arealer som er godt egnet for potetdyrking, forteller Svendgård-Stokke.

Are Johansen, Norsk landbruksrådgivning Lofoten, og Siri Svendgård-Stokke, Skog og landskap, foretar en felles befaring av et areal i Vestvågøy kommune. (Foto: Åge Nyborg / Skog og landskap)
Are Johansen, Norsk landbruksrådgivning Lofoten, og Siri Svendgård-Stokke, Skog og landskap, foretar en felles befaring av et areal i Vestvågøy kommune. (Foto: Åge Nyborg / Skog og landskap)

Viser at det er mer god jord igjen

Skog og landskaps jordsmonnskartlegging har blant annet vist at det er mer fastmark med god kvalitet som ikke er dyrket enn det man tidligere var klar over.

- På sikt vil kartene kunne brukes til å styre arealbruken slik at de beste arealene brukes til intensiv drift mens de dårligste kanskje skal brukes til energiskog, eller føres tilbake til naturlig tilstand, sier Are Johansen fra Norsk Landbruksrådgivning Lofoten.

Vanligvis er det kun dyrkamark som kartlegges, men i dette prosjektet har også dyrkbar jord blitt undersøkt, for å få en oversikt over dyrkingsreserver i de sentrale landbruksområdene av kommunen.

- Jordsmonnkart som viser dyrkingsreserver i de sentrale landbruksområdene vil være viktig når man vurderer den totale arealsituasjonen.

- I Vestvågøy kommune er det et stort utbyggingspress på dyrket areal og da er det viktig å kunne peke ut arealer som har høy verdi for lokal matproduksjon. Man får også muligheten til å finne erstatningsarealer av samme kvalitet i rimelig nærhet til driftsenhetene. Kort sagt er jordsmonnkartene et viktig redskap for landbruket, sier Are Johansen.

- Kan gi mindre klimagassutslipp

I tillegg til en bedre oversikt over jordkvaliteten vil det også være en klimagevinst ved redusert traktorkjøring om jordbruksarealene legges slik at behovet for transport av dyr og gjødsel minimeres.

Jordsmonnkartene skal også brukes i et nytt prosjekt der Norsk Landbruksrådgivning Lofoten i samarbeid med Nordlandsforskning skal undersøke mulighetene for et bedre samsvar mellom eierstruktur og driftsstruktur.

Prosjektet «Økt matproduksjon i multifunksjonelle bygder» finansiert gjennom Statens landbruksforvaltning, søker å gi en oversikt over jordkvalitet på dyrka mark, arealer som er tatt ut av produksjon og dyrkbar jord. Prosjektet omfatter både agronomi og arrondering, det vil si hvordan landbruksarealene deles inn.

- Slike oversikter gir oss et bedre grunnlag for å beregne potensialet for reduserte klimagassutslipp. Samtidig vil jordsmonnskartene bli et viktig verktøy for oss i veiledningstjenesten og for kommunen i arbeidet med å styre landbruksaktiviteten til de best egnede arealene, sier Johansen.

- Vestvågøy har potensiale for dyrking av poteter, grønnsaker og korn til krossing. Dette er i liten grad utnyttet, men et nytt fokus på kortreist mat og mer egenprodusert fôr kan endre på dette, sier Johansen.

- Jordtypekartene gir oss dessuten mulighet til å sammenligne forsøksresultatene våre med resultater fra andre regioner.

Jordkvalitetskart for Vestvågøy som viser hvor den beste matjorda befinner seg. Det vil si hvilke arealer som er best egnet til allsidig jordbruksproduksjon. Slike jordsmonnkart kan være et hjelpemiddel for å forhindre nedbygging av verdifull jordbruksjord. (Foto: Skog og landskap)
Jordkvalitetskart for Vestvågøy som viser hvor den beste matjorda befinner seg. Det vil si hvilke arealer som er best egnet til allsidig jordbruksproduksjon. Slike jordsmonnkart kan være et hjelpemiddel for å forhindre nedbygging av verdifull jordbruksjord. (Foto: Skog og landskap)

Bedre oversikt gir mindre avrenning

Noen av de mest forurensede vassdragene i Nord-Norge befinner seg i Vestvågøy kommune. Farstad- og Lilandsvassdragene mottar næringsstoffer fra både jordbruk og avløp fra spredt bebyggelse, og en bedre oversikt over jordressursene vil kunne være et viktig verktøy i arbeidet med å redusere avrenningen.

- Jordsmonnkartene vil være viktige redskap i gjødselplanlegging og i tiltaksplanlegging for å redusere avrenning til vassdragene, avslutter rådgiver Are Johansen.