Bakgrunn: Ukens fugl: Låvesvale

Låvesvalen har tilpasset seg mennesker på en fornuftig måte.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Låvesvale (Hirundo rustica) som plukker bløt leire til reiret. Leiren blir kittet sammen til en hard, rund skål som festes opp under takskjegget. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)

Artikkelserie: Ukens fugl

Norge har et rikt fugleliv. Noen fugler bor her hele året, andre tilbringer varmere måneder her, mens andre igjen bare stikker innom mer sporadisk.

481 fuglearter er observert her i landet, men bare 253 har slått seg til med bolig og barn.

Vi har bedt Hans Petter Kristoffersen, fugleentusiast og fuglefotograf, om å gi oss en ukentlig dose fuglekunnskap.

Hos oss er  låvesvalen (Hirundo rustica) gjerne forbundet med kulturlandskapet og, som navnet viser, hekker den gjerne i låver og gårdsbygninger.

Låvesvale har en utrolig vid utbredelse, den finnes over hele kloden.

De norske låvesvalene er trekkfugler som overvintrer i Afrika sør for Sahara.

Det som skiller låvesvale fra de andre norske svaleartene er de to lange og tydelige stjertfjærene.

Dette er særlig framtredende hos hannene, og ny forskning viser at stjertfjærene er viktige for hvor god sjans hannene har hos hunnene.

Hannens stjertfjær avslører nemlig dens kondisjon og hvor attraktiv den er.

Samtidig er for lange stjerter en hemsko for evnen til å fly fort, derfor vil en hann som har kommet tidlig til hekkeplassen samtidig som han har lange stjertfjær, være spesielt attraktiv for en hunn.

Svalefamilien består av totalt 82 arter fordelt på 19 slekter. Den største er slekten Hirundo, som låvesvale tilhører, med 14 arter. Andre norske arter er taksvale (Delichon urbica) og sandsvale (Riparia riparia).

Reiret til låvesvale er ei rund skål som kittes sammen av leire oppe under takskjegget på ulike bygninger. Låvesvalen er derfor en art som har tilpasset seg mennesket på en fornuftig måte.

Powered by Labrador CMS