Anbefaler permanent skyttelbuss til Snøheim

Det beste for både villrein og folk vil være om veien fra Hjerkinn og fram til turisthytta Snøheim på Dovrefjell består og at alle besøkende til området blir fraktet med buss.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Snøheimvegen på Dovrefjell. (Foto: Vegard Gundersen/NINA)

Det klare rådet kommer fra forskere som har samlet inn ny kunnskap om hvordan villrein og mennesker bruker arealene på Dovrefjell og hvordan friluftsliv og annen menneskelig aktivitet påvirker reinen.

– Ved å beholde Snøheimvegen som i dag og kanalisere all transport inn og ut av området ved foten av Snøhetta med buss, så vil vi få en todelt effekt som alle vil tjene på, sier seniorforsker Frode Flemsæter hos Norsk senter for bygdeforskning.

Villreinen vil lettere kunne krysse veien for å nå fram til sine vinterbeiter på Hjerkinn-platået. Samtidig vil det lokale næringslivet og andre aktører få en unik mulighet til å gi alle de besøkende en opplevelse av villreinen, ved at det for eksempel gis informasjon på bussene.

– Det er i dag viktig å gi folk et forhold til villreinen, slik at de i framtiden skal kunne bry seg om den, sier Flemsæter.

Frykter barriere av turfolk

Norge har i dag et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og den trenger store arealer å leve på. På Dovrefjell har arten allerede mistet naturlige vandringsruter på grunn av E6, jernbanen og vannkraftutbygginger.

Nå som Snøheim er åpnet, forventer forskerne økt ferdsel og press på området. Turvandrere på vei inn og ut fra turisthytta og områdene omkring kan danne en ny barriere for villreinbestanden rundt Snøhetta.

– Våre data fra GPS-overvåkingen av villrein i Snøhetta-området viser at den krysser Snøheimvegen i august og september på sin vandring fra sommerbeitene i vest til vinterbeitene i øst, sier NINA-forsker Olav Strand.

Dette sammenfaller med høysesongen for fotturisme innover til Snøheim og Snøhetta-området. En lignende studie fra Rondane viser at villreinen ikke krysser veien fra nasjonalparkgrensa og inn til Rondvassbu, selv om folk kun ferdes til fots langs denne strekningen.

– Dersom Snøheimvegen får utvikle seg til en lignende barriere, vil dette få store negative konsekvenser for bestanden, sier Strand.

Foreslår godt vern og utstrakt bruk

Ved å styre all trafikk inn og ut av området med bussene, vil villreinen spares for mange møter med mennesker, og man får økt kontroll med turfolket i området.

Dette er i følge forskerne avgjørende for at området skal kunne beholde sine opprinnelige kvaliteter og samtidig tas i bruk.

Kart som viser de områdene forskerne har fokusert på. (Foto: (NINA))

– Prøveprosjektet med skyttelbusser sist sommer ser ut til å kunne styre ferdselen. På denne måten kan trekkrutene til villreinen bevares og man legger til rette for en mer bærekraftig bruk av området, sier Strand.

Øvrig ferdsel bør begrenses

En videreføring av bussdriften forutsetter imidlertid at dette blir en langsiktig løsning, nedfelt i det til enhver tids gjeldende regelverk.

I tillegg bør øvrig ferdsel på veien forsøkes å begrenses til et minimum, også av gående og syklende, mener forskerne. En slik ferdsel vil hindre trekket til villreinen og undergrave effekten av og legitimiteten til bussregimet.

De mener også at bruken av Snøheim bør tilrettelegges på en slik måte at det ikke etableres ferdsel som hindrer reinens trekkmuligheter rundt Snøhettamassivet eller berører kalvingsområdene.

– Vårt forslag forutsetter at håndteringen av ferdsel ved hjelp av skyttelbuss blir nedfelt i langsiktige planer og bestemmelser, slik at man unngår omkamper og revurderinger. Hvis bussregimet viser seg ikke å fungere etter forutsetningene, så må ordningen vurderes på nytt, sier NINA-forsker Vegard Gundersen.

Buss i nasjonalparken

(Foto: Olav Strand/NINA)

Resultatene fra forskningsprosjektet viser at det er Hjerkinnplatået som er viktigst for villreinen. Området mellom Snøheim og Snøhettatoppen er ikke like viktig.

Av den grunn anbefaler forskerne at bussene til Snøheim også får tillatelse til å kjøre helt fram til hytta, slik det også ble gjort i prøveprosjektet.

– Under den tidligere ordningen med bruk av privatbiler stoppet trafikken ved nasjonalparkgrensa et stykke nedenfor hytta, midt i et viktig trekkområde for villreinen. Ved å forlenge bussturen helt inn til Snøheim vil mye forstyrrelse av villreinen unngås, forklarer Gundersen.

Frarår fri ferdsel

Hvis partene ikke kommer til enighet om en felles løsning for området, minner forskerne om de to andre alternativene for området.

Det ene er et meget strengt vern av området, hvor villreinen må gå først og hvor veien fjernes. Det andre er at all ferdsel blir sluppet fritt løs. Begge er imidlertid urealistiske, ifølge forskerne.

– Strenge restriksjoner vil ha liten legitimitet i et område med en lang brukstradisjon og en symbolverdi for både nasjonen og lokalsamfunnene, mens fri ferdsel sannsynligvis vil skape barrierer for villreinen i området.

– Vi tror og mener at det beste for fjellet vil være om alle partene går sammen og finner felles løsninger som også setter grenser for enkeltaktørers handlingsrom, sier Flemsæter.

Referanse:

Strand, Flemsæter, Gundersen og Rønningen: Horisont Snøhetta (pdf), NINA Temahefte 51, 2013.

Powered by Labrador CMS