Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Forskningen i seg selv trenger ikke være dårlig, men spørsmålene som stilles kan for eksempel være irrelevante eller svart på tidligere.
Forskningen i seg selv trenger ikke være dårlig, men spørsmålene som stilles kan for eksempel være irrelevante eller svart på tidligere.

Slik kan vi bekjempe verdiløs forskning

Unødvendig forskning er dårlig bruk av penger. Nå har forskere råd som kan føre til mer effektiv og nyttig forskning.

Publisert

Hver år blir store pengesummer brukt til å finansiere forskning som ikke er samfunnsnyttig. Forskningen i seg selv trenger ikke være dårlig, men spørsmålene som stilles kan både være irrelevante eller svart på tidligere.

Matthew Grainger, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Matthew Grainger, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA)

– Vi vet at det er et stort problem innen flere forskningsfelt. Spørsmålene har allerede blitt undersøkt og besvart av andre forskere. Det skjer innen forskning på medisin, og det er ingen grunn til å tro at det ikke skal være et problem også innen andre felt, som bevaringsbiologi og anvendt økologi.

Det sier Matthew Grainger, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han har sett nærmere på bortkastet forskning sammen med Erlend B. Nilsen i NINA og to britiske kollegaer. Arbeidet er publisert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature Ecology and Evolution.

Sjekk eksisterende kunnskap

Et positivt funn er at forskere generelt er blitt mer opptatt av å forbedre metoder som brukes i individuelle studier. De er også blitt flinkere til å sørge for bedre tilgang til eksisterende kunnskap ved å publisere vitenskapelige funn som åpen vitenskap – eller «open science » som det heter på engelsk.

Fortsatt er forskere for lite oppmerksomme på prosessen før forsknings-spørsmålene blir stilt. De er ikke gode nok på det som skjer før forskningsmidler blir utlyst.

– Det er mye å hente på å evaluere og sammenfatte den eksisterende kunnskapen knyttet til et forskningsspørsmål, før studiet designes og forskningen eventuelt settes i gang, sier Grainger.

– Open science gjør det lettere å evaluere hva som er gjort tidligere før et nytt forskningsprosjekt settes i gang, sier Erlend B. Nilsen
– Open science gjør det lettere å evaluere hva som er gjort tidligere før et nytt forskningsprosjekt settes i gang, sier Erlend B. Nilsen

Han har flere forslag til hva som kan redusere unødvendig forskning:

  • Slutte å stille spørsmål som ikke er relevante.
  • Inkluder samarbeidspartnere tidlig i i prosessen, før forskningsoppstart. De kan si hvilken kunnskap de ønsker mer av og avdekke hvor det mangler forskning.

Kart avslører unødvendig forskning

Det er også viktig å unngå å stille spørsmål som allerede er godt undersøkt. Dette finnes det allerede en rekke verktøy for, som for eksempel systematiske kart over kunnskap. Slike kart gir oversikt over kunnskapen innen et bredt forskningsfelt. De kan vise hvor det er hull og mangler i kunnskapen.

En annen metode, som ofte blir brukt i medisin, er såkalte kumulative metaanalyser. En slik analyse beskriver en oppsamlet mengde av bevis, som for eksempel over effektiviteten av et tiltak som har foregått over en viss tid. Med kumulative metaanalyser kan forskere se om det finnes tilstrekkelig bevis for at en rapportert effekt er reell.

– Både forskere og de som finansierer prosjekter bør gjøre en formell vurdering av den eksisterende kunnskapen før de starter et prosjekt. De bør ta i bruk de verktøyene som allerede finnes til en mer systematisk tilnærming, mener Grainger.

Åpen forskning viser hva som er gjort før

Medforfatter og kollega Erlend B. Nilsen publiserte nylig en kommentar i Journal of Applied Ecology om hvordan forskere kan høste fordelene av åpen vitenskap innen økologi.

– Open science gjør det lettere å evaluere hva som er gjort tidligere før et nytt forskningsprosjekt settes i gang, sier Erlend B. Nilsen.

Referanser:

Matthew J. Grainger mfl: Evidence synthesis for tackling research waste. Kommentarinnlegg, Nature Ecology & Evolution, 2020. (Sammendrag) doi.org/10.1038/s41559-020-1141-6

Erlend B. Nilsen: Harvesting the benefits of the open science era in applied ecology. Blogginnlegg, Journal of Applied Ecology, 2020.

Erlend B. Nilsen mfl: Exploratory and confirmatory research in the open science era. Kommentarinnlegg, Journal of Applied Ecology, 2020.
https://doi.org/10.1111/1365-2664.13571