Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Reduksjonen i luftforurensning har spart mange liv i Kina, ett av verdens mest forurensede land. Her fra byen Yantai.
(Bildelisens: Creative commons zero - CC0)
Koronaeffekt: Renere luft redder tusenvis av liv
Nedstenging av samfunnet har gitt mindre luftforurensning verden rundt. Det sparer liv, og kan gi 1,6 millioner færre tilfeller av barneastma, viser fersk forskning.
De siste ukene har vi sett en kraftig reduksjon i fly- og veitrafikk, kraftproduksjon og industriaktivitet i verden som en følge av de mange tiltakene mot covid-19.
Det har ikke bare bremset spredningen av koronaviruset, men også ført til en kraftig reduksjon i luftforurensningen.
Dette har gitt positive helseeffekter, viser forskningen til et internasjonalt forskerteam med Zander Venter fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA) i spissen.
Ser tydelig effekt av to ukers nedstenging
Satellittdata og data fra 10 000 målestasjoner for luftkvalitet over hele verden, viser en bemerkelsesverdig nedgang av luftforurensning.
I løpet av de første to ukene etter nedstengingen er nedgangen betydelig. Gassen nitrogendioksid NO2, som blant annet dannes ved forbrenning av bensin og diesel, ble redusert med 29 prosent, ozon 11 prosent og svevestøv 9 prosent.
Luftforurensning, og da særlig svevestøv, kan forårsake hjerte- og lungesykdommer, og på den måten føre til for tidlige dødsfall.
– Vi har beregnet at disse to ukene med nedgang i luftforurensning ga 7400 færre tidlige dødsfall, og førte til at vi unngikk 6600 tilfeller med barneastma i de 17 landene vi så på, forteller Venter.
I Kina og India, to land med både høy luftforurensning og stor befolkningstetthet, var reduksjonen i tidlige dødsfall henholdsvis 1400 og 5300 i løpet av disse to ukene.
Slik gjorde forskerne beregningene
For å koble nedgangen i luftforurensningen til tidlig død, kalkulerte først forskerne eksponering for NO2, ozon og svevestøv i ulike land. Dataene ble hentet inn fra målestasjoner for luftkvalitet i disse landene.
Deretter kalkulerte de daglig negativ effekt på tidlig død og astma for ved å hente data om effekten av eksponering fra epidemiologiske studier.
Kan hindre flere hundre tusen dødsfall
Dersom luftforurensning holder seg på samme nivå ut 2020, har forskerne beregnet at det kan forhindre 780 000 dødsfall og 1,6 millioner tilfeller av barneastma totalt.
– Selv om langvarig nedstenging av samfunnet ikke er økonomisk bærekraftig, illustrerer disse funnene helsefordelene ved å redusere utslippene av forurensende partikler, sier Venter.
Mindre helseeffekter i Norge
Zander Venter forklarer at forskerne lagde estimater for hvert land om endringer i forurensning og konsekvenser for helserisikoen.
I Norge var endringene i luftforurensning liten, og forskerne fant derfor også liten helseeffekt av de første to ukene med nedstenging. Hvis forurensningen hadde blitt holdt på samme nivå resten av 2020, beregnet forskerne at vi kunne unngått 280 tidlige dødsfall og 420 tilfeller av barneastma i Norge.
Luftkvaliteten i Norge ble målt i gjennomsnitt mellom 13. og 31. mars.
– Ja, det betyr at hvis Norge holder luftkvaliteten på samme nivå for resten av 2020, så vil potensielt cirka 280 dødsfall og 420 astma tilfeller unngås. Som med alle estimater, er det imidlertid feil knyttet til dette, og derfor sier jeg cirka, forklarer han.
Den faktiske usikkerheten knyttet til estimatene er publisert i den vitenskapelige artikkelen.
Selv om disse anslagene viser at mindre forurensning vil spare liv og helse for mange mennesker, så ønsker forskerne definitivt ikke å antyde at pandemi og nedstengning er bra for folkehelsen.
Mer forskning i kjølvannet av COVID-19
I tillegg til at forurensningen har blitt redusert, har nedstengingen av samfunnet endret hvordan vi samhandler med naturen.
Zander Venter forteller at NINA-forskerne nå arbeider med nye forskningsspørsmål knyttet til dette, som de snart vil publisere resultatene fra.
De vil blant annet se hvordan nordmenn har endret sine utendørsaktiviteter, og om dette har mentale og fysiske helsefordeler.
Referanse:
Zander Venter mfl: COVID-19 lockdowns cause global air pollution declines with implications for public health risk. medRxi, 14. april 2020. Doi.org/10.1101/2020.04.10.20060673
Merk: Den vitenskapelige artikkelen ble publisert 14. april 2020 og er ennå ikke fagfellevurdert, og derfor merket slik: «This article is a preprint and has not been peer-reviewed. It reports new medical research that has yet to be evaluated and so should not be used to guide clinical practice.»
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
