Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Effekten av selv små forbedringer i den daglige aktiviteten er stor, viser forskning (Illustrasjon: siam.pukkato / Shutterstock / NTB scanpix)
Effekten av selv små forbedringer i den daglige aktiviteten er stor, viser forskning (Illustrasjon: siam.pukkato / Shutterstock / NTB scanpix)

Selv få og små skritt kan forlenge livet

Ny forskning viser at selv helt rolige rusleturer reduserer faren for tidlig død betydelig.

Publisert

Mens fagfolk hittil har sagt at du må ta i om det skal monne, viser nye studier nå at all aktivitet er viktig. Og effekten selv av svært lite er større enn man har visst.

Det er en ny, stor studie med data fra Norge, Sverige, England og USA som viser dette.

– Det betyr jo at så godt som alle har noe å vinne, sier Ulf Ekelund, som er professor i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole (NIH). Det er jo virkelig positivt.

– Noe alle kan klare

I studien har forskerne sammenliknet fysisk aktivitet og dødelighet hos mer enn 36 000 personer over 40 år.

Den minst aktive fjerdedelen beveget seg «moderat intenst», altså i litt rask gange. Det vil si bare to minutter daglig eller til sammen ett kvarter i uka.

Den mest aktive gruppa beveget seg 38 minutter daglig.

– For de aller fleste er det snakk om svært moderat aktivitet, som folk flest neppe tenker på som trening. Bare det å parkere bilen eller gå av bussen litt lenger unna butikken, puben eller jobben, er positivt, sier han.

– Dette er svært lett for de aller, aller fleste å få til.

Ulf Ekelund er professor ved Norges idretsshøgskole (Foto: NIH)
Ulf Ekelund er professor ved Norges idretsshøgskole (Foto: NIH)

Få minutter monner stort

I løpet av den seks år lange perioden studien varte døde det fem ganger flere innenfor den minst aktive gruppa sammenliknet med den mest aktive.

Men selv i den nest slappeste fjerdedelen var dødeligheten bare halvparten så høy.

– Altså kan små forandringer i fysisk aktivitet ha store helsegevinster, sier Ulf Ekelund.

Den nest minst aktive gruppa beveget seg moderat bare seks minutter om dagen, mens de minst aktive altså nøyde seg med to minutter. De beveget seg en del, men da svært rolig.

Gå tur, jobb litt i hagen

Anbefalingene både fra Verdens helseorganisasjon og amerikanske og nordiske helsemyndigheter sier at du bør være i moderat til intens aktivitet minst 150 minutter eller 2 ½ time i uka.

I den nye studien er den faktiske aktiviteten målt med et akselerometer, en måler på kroppen hos hver enkelt.

Resultatene viser at selv så lett intensitet som hagearbeid og rolig gange reduserer risikoen for tidlig død betydelig.

– I tillegg er helseeffekten enda større enn man har trodd. Og det er altså skikkelig dokumentert, sier Ulf Ekelund.

Gevinsten er stor om du velger å gå til jobben i stedet for å ta bussen eller gå av på en stasjon tidligere. (Illustrasjon: Mitya Sidor / Shutterstock / NTB scanpix)
Gevinsten er stor om du velger å gå til jobben i stedet for å ta bussen eller gå av på en stasjon tidligere. (Illustrasjon: Mitya Sidor / Shutterstock / NTB scanpix)

Dobbelt effekt

For å oppnå 35 prosent reduksjon i dødelighet har ekspertene hittil sagt at man bør være i moderat til intens aktivitet tre til fem ganger dagens anbefalinger, altså vel 7 til 12 timer i uken.

– Vår gjennomgang viser at om man bare oppfyller anbefalingene på 2 ½ time i uka, reduseres dødeligheten med nesten det dobbelte, bortimot 70 prosent, forteller professoren.

– All aktivitet monner, og det gjelder uansett alder og nivå.

Bevegelse viktigere enn trening

Som i tidligere studier viser det seg at effekten er aller størst blant de som er minst fysisk aktive, men det skal altså mindre til og effekten er større enn forskerne hittil har visst.

Aktivitet har en rekke positive helsevirkninger. Blant annet bedrer den insulinbalansen, blodtrykket og immunforsvaret. I tillegg blir man sterkere og får bedre balanse, noe som for eksempel reduserer faren for å skade seg ved fall.

I studien har forskerne sammenliknet de vel 36 000 personene ved å se på fysisk aktivitetsnivå. De har justert for alle viktige faktorer som kan spille inn, som alder, kjønn, kroppsmasseindeks (BMI), sosioøkonomisk status, røyking med mer.

– Det enkle budskapet, sier Ulf Eklund, er at man bør sitte mindre og bevege seg mer og oftere. Men man trenger ikke «trene».

Referanse:

Ulf Ekelund mfl.: Dose-response associations between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all cause mortality: systematic review and harmonised meta-analysis. BMJ, 2019.