Randi Løvland og Kyrre Holstad fra Posten Norge tok del i et opplegg som fikk flere medarbeidere til å begynne å trene. (Foto: Birger Morken, Posten)
Randi Løvland og Kyrre Holstad fra Posten Norge tok del i et opplegg som fikk flere medarbeidere til å begynne å trene. (Foto: Birger Morken, Posten)

Hjelp til egentrening fikk flere ansatte i form

Dårlig trente ansatte hos Posten og Bring ble motivert til et aktivt liv etter at de fikk støtte til egentrening. Men treningstiltaket fikk ikke sykefraværet ned.

Publisert

Cathrine Pedersen ved Norges idrettshøgskole har nylig tatt doktorgrad på forskning på tiltak som fikk ansatte i Posten og Bring i bedre form.

Hun startet med å måle kondisen hos medarbeidere i selskapet, og ble overrasket over hvor dårlig det sto til.

– Det skulle man ikke tro, nei. Dette er folk som gjerne går 20 000 skritt om dagen, og som ofte har fysisk krevende jobber, men likevel lå de fleste under det nivået for fysisk form som helsemyndighetene anbefaler, forteller Pedersen.

Hun understreker at folk i Posten og Bring neppe skiller seg ut fra andre yrker hvor man beveger seg mye, men uten den intensiteten som skal til for å få god kondisjon.

– De er naturlig nok slitne etter jobb og tror kanskje at jobben er trening nok. Men, med dårlig form synker også overskuddet. Saken er at de presser seg for lite, at de ikke får opp pulsen nok. Da kommer heller ikke kondisen, sier Pedersen, som understreker at god fysisk form gjør både jobb og hverdag mye lettere.

Hektisk hverdag

Selv med enkle tiltak kan mange utrente komme i betydelig bedre form, viser en doktoravhandling som Cathrine Pedersen ved Norges idrettshøgskole står bak. (Foto: privat)
Selv med enkle tiltak kan mange utrente komme i betydelig bedre form, viser en doktoravhandling som Cathrine Pedersen ved Norges idrettshøgskole står bak. (Foto: privat)

I 2013 startet Posten et program for sunnere helse i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Så langt har 4500 medarbeidere deltatt.

Det var 202 av disse som ble med i den vitenskapelige studien som Cathrine Pedersen gjennomførte. Målet var økt fysisk aktivitet og kondisjon.

Deltakerne jobbet skift til ulike tider, så i stedet for fellestrening ble løsningen et opplegg der de fikk støtte til å drive med fysisk aktivitet på fritiden, på egne premisser.

Innstilt på å endre livsstil

Hver enkelt fikk kartlagt kondisjon, blodtrykk, kolesterol og livvidde, og svarte på spørsmål om helse og livsstil. Resultatene ble samlet i en personlig rapport som bedriftshelsetjenesten gjennomgikk sammen med dem.

Resultatene var ikke altfor oppløftende. En stor andel hadde for lav kondisjon, for høyt blodtrykk og generelt en usunn livsstil.

Likevel roser Pedersen deltakerne.

– De ville endre livsstilen sin. De ville gjerne trene og holde seg friske, sier hun.

De fikk lære om helsegevinster av god kondisjon og ulike nivåer av fysisk aktivitet. Det viktigste budskapet var kanskje hvor lite trening som faktisk skal til for å bedre helsa betydelig.

– Vi kom ikke med noen pekefinger, bare praktisk, nøktern informasjon, forteller forskeren.

Bestemte selv

Mye av tiden gikk med til å øke bevisstheten om egne vaner, egen motivasjon og hva slags fysisk aktivitet de selv ville foretrekke å drive med.

De fikk vite om muligheter og satte opp mål. De fikk lære at bare det å gå fort opp en bakke er intervalltrening så god som noen, og at trening må tilpasses den formen man er i. De fikk bestemme hvordan og hvor mye de ville trene.

– Det var en sjanse å ta, men selvbestemmelse er viktig. Deltakere opplever støtte, mestring, at de blir sett og forstått og får gjøre egne valg. Det viktigste var å motivere til varig endring tilpasset deres hverdag, sier Pedersen.

Deltakerne møttes seks ganger i løpet av fire måneder og fikk luftet hva som gikk bra og dårlig. Noen ville ha tips til øvelser for styrke, kondisjon og intervalltrening, og råd om mat og drikke etter trening. Enkelte ville vite hvordan «dørstokkmila» kunne overvinnes.

– Vi snakket om hvordan de selv kunne styre varighet og intensitet og samtidig få godt utbytte, sier hun.

Små grep ga resultater

Etter fire måneder med trening, ble de 202 deltakerne undersøkt og spurt ut igjen. Her er noen av resultatene:

  • Tiltaket viste at det nytter å støtte medarbeidere til å bli mer aktive på egen hånd. De blir mer motivert når de opplever at egne behov blir tatt på alvor.
  • Kolleger er viktige som støtte for hverandre.
  • Selv små grep kan gi store utslag. Programmet bestod bare av 7,5 timer med oppfølging.
  • Deltagerne fikk betydelig økt kondisjon, som var viktig for helsen deres.

Ved oppstart lå 70 prosent av deltakerne godt under anbefalt nivå fra norske helsemyndigheter, som er fem halvtimer fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet hver uke. Ett år senere var denne gruppa redusert til 47 prosent.

Traff ikke alle

Tiltaket for de 202 deltakerne førte ikke til lavere sykefravær, men disse hadde heller ikke særlig høyt sykefravær fra før.

– Vi klarte ikke å få med de medarbeiderne som hadde høyt sykefravær. Men tiltaket hadde effekt på hverdagsvondter, psykosomatiske plager, som jo gjerne henger sammen med sykefravær. Både den økte aktiviteten og at deltakerne opplevde støtte fra de andre kollegaene underveis, virket positivt inn på disse plagene.

Pedersen mener at flere bedrifter må starte lignende prosjekter som det Posten og Bring satte i gang, for hjelp til egentrening er et viktig tiltak for folkehelse.

Referanse:

Cathrine Pedersen: Helsefremmende arbeidsplass program – teambasert intervensjon og effekter på motivasjon, fysisk aktivitet, helse og arbeidsfungering. Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole. 2019. Sammendrag.