Tidligere forskning har antydet at trening virker spesielt på det farlige fettet rundt de indre organene våre. Når har vi fått et hint om hvorfor. (Foto: Demkat / Shutterstock / NTB scanpix)
Tidligere forskning har antydet at trening virker spesielt på det farlige fettet rundt de indre organene våre. Når har vi fått et hint om hvorfor. (Foto: Demkat / Shutterstock / NTB scanpix)

Derfor kan trening hjelpe mot det farlige magefettet

Stoff fra musklene kan styre fettet.

Publisert

Mye forskning peker mot at fysisk aktivitet er bra for helsa. Studier har for eksempel vist at regelmessig bevegelse kan forlenge livet, og redusere risikoen for å dø av kreft.

I de siste åra har også noen studier antydet at trening kan fjerne noe av det såkalte bukfettet. Dette er altså ikke den irriterende valken like under huden på magen, men fettvev som samler seg rundt organene, dypere inne i buken.

Dette fettet er forbundet med mange problemer. Undersøkelser har vist at mye bukfett henger sammen med betennelse i kroppen, og økt risiko for hjertesykdom, kreft og tidlig død.

Noen studier tyder på at mye stillesitting er med på å øke mengden bukfett, mens trening kan virke motsatt.

Men det er mye vi ikke vet. For eksempel hva slags mekanismer som kan forklare hvorfor treninga skulle virke spesielt på bukfettet.

Det er dette Anne-Sophie Wedell-Neergaard fra Universitetet i København og kollegaene hennes har undersøkt nærmere.

Stoff fra musklene kan styre bukfettet

Forskerne har sett på stoffet interleukin-6 (IL-6).

Dette er et protein som fungerer som et signalstoff i kroppen. Tidligere forskning har pekt mot at IL-6 spiller en viktig rolle i energiomsetningen i kroppen. Vi vet at stoffet er involvert forbrenning av fett og at det blir produsert i muskler under trening. Derfor lurte forskerne:

Er det slik at musklene lager dette stoffet under treningsøkten, og at stoffet så påvirker bukfettet?

For å finne svar, satte de opp et sinnrikt forsøk som varte over 12 uker. Forskerne fordelte rundt 80 forsøkspersoner med fedme i fire grupper. To av gruppene skulle drive med utholdenhetsøvelser, mens de andre to ikke trente. Og så til trikset:

I en av treningsgruppene og en av de stillesittende gruppene fikk deltagerne et stoff som blokkerer IL-6 Dermed ble det mulig å undersøke hvilken rolle signalproteinet spilte.

Et nødvendig stoff

Resultatene for gruppene som ikke fikk det blokkerende stoffet, bekreftet at trening virker på bukfettet: Gruppa som trente fikk mindre bukfett etter de 12 ukene, sammenlignet med gruppa som ikke trente.

Men denne forskjellen fantes ikke mellom gruppene som hadde fått stoffet som blokkerer IL6. Dette tyder altså på at signalstoffet er nødvendig for at treninga skal ha den ønskede effekten på bukfettet.

Studien bekrefter rollen til IL-6 i fettforbrenningen i mennesker med bukfedme og viser konsekvensene av en blokkering av IL-6, skriver forskerne.

Skreddersydde treningsøkter

– Dette er en interessant studie med et veldig godt design, sier Truls Raastad, professor ved Norges idrettshøgskole til forskning.no.

Han forteller at tidligere forskning har vist at hormonet adrenalin som utløses under intens trening ser ut til å føre til at det forbrennes mer bukfett enn annet fett på kroppen.

– Det er godt mulig at denne effekten av adrenalin kan gå via IL-6, sier Raastad.

– Men jeg tror likevel vi skal være forsiktige med å trekke konklusjoner ut fra denne ene studien.

Studien antyder at IL-6 spiller en rolle, men den kan ikke si at stoffet virker direkte på bukfettet fordi det også var en tendens til at det totale vekttapet var større i den gruppen, mener Raastad.

Dersom flere studier bekrefter at interleukinet faktisk virker på det farlige fettet i magen, kan det imidlertid få praktisk konsekvenser.

– Da kan man kanskje skreddersy treningsøkter for å maksimere effekten på bukfettet, sier han.

Referanse:

A. S. Wedell-Neergaard m. fl., Exercise-Induced Changes in Visceral Adipose Tissue Mass Are Regulated by IL-6 Signaling: A Randomized Controlled Trial, Cell Metabolism, desember 2018. Sammendrag.