Multinasjonal merverdi

Det er lønnsomt for norske selskaper å rekruttere industriarbeidere med erfaring fra multinasjonale selskaper.

Industriarbeidere som går fra multinasjonale til nasjonale selskap bidrar 20 prosent mer til bedriftens produktivitet enn kolleger uten denne erfaringen.

– Deler av denne effekten kan spores til kunnskapen de bringer med seg fra sin tidligere arbeidsplass, sier førsteamanuensis Ragnhild Balsviks ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Ifølge Balsvik er denne effekten er til stedet selv etter at utvelging av arbeidere er fjernet som mulig årsak.

Det er en kunnskapsoverføring gjennom ansettelser fra de multinasjonale selskapene til de ikke-multinasjonale, og at det er denne overføringen som kan forklare produktivitetseffekten.

Arbeiderne som bringer med seg erfaring fra multinasjonale selskap får en belønning tilsvarende fem prosent bedre lønn enn kollegaer som mangler denne kunnskapen, noe som betyr at de førstnevnte tilfører sin nye arbeidsplass langt mer enn de får betalt for.

Tåkelagt landskap

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Da Balsvik startet sitt forskningsarbeid, var produktivitetseffektene fra de multinasjonale selskapene et litt uoversiktlig forskningsfelt med tvetydige resultater.

– Forskningen som var blitt gjort til da, fant vekselvis positive og negative effekter, men det var omtrent ingen studier som hadde prøvd å se på hvor disse effektene kom fra. Siden Norge på tidspunktet jeg startet hadde unike datakilder som gjorde det mulige å studere disse effektene, valget jeg å prøve selv, sier Balsvik.

Valget av innfallsvinkel var som alltid svært viktig.

– En grunn til de motstridende resultatene var at studiene som var gjort tidligere, kun fanget opp en gjennomsnittseffekt for en industri eller en sektor. Men effektene vil jo avhenge av hvor mye kontakt en har med multinasjonale selskaper, og dette kan jo blant annet avhenge av ansettelser, sier Balsvik.

Sistnevnte skulle bli et viktig stikkord i den videre analysen av dataene. Hun så på om tallene kunne gi henne en indikasjon på om deler av effekten kunne skyldes nettopp kunnskapen arbeiderne tok med seg fra sin multinasjonale arbeidsplass.

Balansekunst

Førsteamanuensis Ragnhild Balsvik. (Foto: Hallvard Lyssand/NHH)
Førsteamanuensis Ragnhild Balsvik. (Foto: Hallvard Lyssand/NHH)

Det videre arbeidet ble delt opp i fire logiske trappetrinn.

– Først var det nødvendig å dokumentere at det er en multinasjonal fordel, som jeg begrunner med lønnspremier. Altså at de multinasjonale bedriftene har råd til å betale sine arbeidstakere bedre enn de ikke-multinasjonale, sier Balsvik.

– Deretter måtte omfanget av arbeidskraftsmobilitet mellom multinasjonale og nasjonale selskaper kartlegges, noe som var omtrent uprøvd i de vestlige økonomiene, fortsetter forskeren.

Denne kartleggingen omfattet 110 000 jobbskifter mellom bedrifter i Norge.

– Neste skritt var å estimere produktiviteten til bedriftene i mitt tallmateriale, hvor den absolutt viktigste brikken var å få med hvor stor andel av arbeidsstokken som hadde multinasjonal erfaring.

Til slutt måtte den enkelte arbeidstaker få en fordel av erfaringen sin.

– Det siste trinnet som skulle være observerbart hvis hypotesen stemte, var at den nyansatte som brakte med seg kunnskapene også skulle få nyte godt av dem – altså få betalt for erfaringen sin.

Tredje trinn innrømmer hun var det som ga mest hodebry.

– Her måtte jeg argumentere for at den økte produktiviteten arbeiderne fra de multinasjonale selskapene brakte med seg, ikke bare skyldtes at de var håndplukket av de multinasjonale selskapene, altså at de var best allerede på startstreken av sitt yrkesliv, sier Balsvik

Nøkkelfaktorer

Professor Øystein Thøgersen ved NHH påpeker at Balsviks studie retter søkelyset mot noen av de underliggende faktorene som gjør den norske økonomien så robust

– Norsk økonomi er en liten åpen økonomi som er utsatt for sjokk, men når sjokkene kommer har vi en dynamikk og mobilitet som er overraskende høy.

– Det er denne dynamikken og mobiliteten som gjør at folk beveger seg mellom sektorer og mellom bedrifter innen sektorer, og dette er nøkkelfaktorer i hvorfor Norge klarer seg så bra, sier Thøgersen.

– Balsviks analyse kaster jo viktig lys over noen av mekanismene som fungerer i bakgrunnen her, legger han til.

En søskenflokk

Mye tyder på at det er liten grunn til å frykte at norske og utenlandske multinasjonale selskaper posisjonerer seg i norske sektorer. Den norske industrien kan sees på som en familie der lillebror lærer av storebror som har vært ute i den store verden.

Samtidig må man huske at kunnskap ikke bare kommer ovenfra.

– Mitt argument er at kunnskap ikke bare spres med ledere, men med alle arbeidstakere, sier Balsvik.

Forskning på den typen problemstillinger kan også få politiske implikasjoner.

– Pressen er ofte kritisk til hvordan det vil gå med norske arbeidsplasser med den økende internasjonaliseringen. Men Balsviks analyse viser jo at dette har mange positive effekter. Vi må slutte å male fanden på veggen, sier Thøgersen.

Referanse:

Ragnhild Balsviks: Is Labor Mobility a Channel for Spillovers from Multinationals? Evidence from Norwegian ManufacturingReview of Economics and Statistics, February 2011, Vol. 93, No. 1, Pages 285-297, doi: 10.1162/REST_a_00061.

Powered by Labrador CMS