Det gjelder å ha kontroll over privatøkonomien og være på vakt overfor tvilsomme rådgivere. Alle enkeltfeil personer gjør, kan skape en systematisk risiko, som igjen kan gå utover dem selv senere.

– Det som utløste finanskrisen i USA var at for mange private husholdninger tok opp for mye lån. Da renten ble høyere, var det svært mange som ikke klarte å betale tilbake pengene de skyldte til banken.

– Bankene fikk panikk, og sluttet å låne til hverandre. Da var krisen et faktum, sier førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Mange godtroende kunder har fått dårlige råd fra finansinstitusjonene. Før krisen var det om å gjøre for bankene å selge flest mulig låneprodukter, men mye har endret seg i bransjen. Døskeland trekker frem autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere som et eksempel på dette.

– Det er blitt strengere regler for salg av finansprodukter. Mens en kan selge en bil dyrest mulig, kan du ikke gjøre det samme med finansprodukter. Rådgiveren må kunne forsvare hvorfor han selger et produkt fremfor et annet ut ifra kundens behov, sier Døskeland.

Tenke sjæl

– Kundens kunnskap til produktene er ofte svært begrenset, noe god rådgivningsskikk skal ta hensyn til, sier forskeren.

I boken Personlig finans presenterer Døskeland en modell som alle bankkunder kan følge. Den går ut på at man først identifiserer sitt behov, før man finner produktene finansmarkedet kan tilby. Til slutt velger man den beste strategien for å dekke behovene.

Produkter der kunder skal investere i hedgefond, som er en samlebetegnelse på profesjonelt forvaltet fondsinvestering eller private equity-fond, som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs, vil da ikke være egnet for privatpersoner.

Grunnen er at dette er kompliserte produkter, det er vanskelig å vurdere fondene uten spesialkompetanse og småsparere vil ofte ikke være klar over risikoen de løper ved å investere i slike fond.

Finansiell psykologi

I tillegg til å ha lite kunnskap, finnes det situasjoner der personer gjentatte ganger tar valg som avviker fra de teoriene som ligger til grunn for økonomiske beslutninger.

Finansiell psykologi er et nytt fagfelt som undersøker hvorfor og hvordan dette skjer.

– Etter finanskrisen, ble det tydelig at det ikke bare var standard økonomisk teori som lå til grunn når kundene gjorde valg. For å ta rasjonelle økonomiske valg, kreves mye arbeid i form av regning og sannsynlighetsforståelse. Men ofte har ikke folk kapasitet til å gjøre det; de har andre ting å tenke på, sier Døskeland.   

Eksempler på dette er langsiktig sparing og pensjon:

– Folk flest slår seg til ro med det alternativet for sparing som arbeidsgiveren har valgt, i stedet for å sette seg inn i systemet. Det er lite rasjonelt, og kan føre til at du får lavere pensjon enn forventet, sier Trond Døskeland.