Nettavisene vegeterer på papirutgaven

Lokalpolitikk blir først og fremst formidlet gjennom papiraviser. Nettavisene henter stoff fra papiravisen og fører i liten grad til at det blir publisert flere lokalpolitiske saker. Dette gir grunn til bekymring, mener medieforsker Johann Roppen.

Publisert

Rapporten Mediestruktur, mediehus og mediemangfold er nylig gitt ut av CASE ved Samfunns- og næringslivsforskning, NHH.

Bergen versus Trondheim

Her sammenlikner Johann Roppen dekningen av lokalpolitikk i de ulike mediene i Trondheim og Bergen. I Bergen er det en tradisjonell konkurranse mellom to avisbaserte mediehus, mens det i Trondheim finnes ett svært dominerende avisbasert mediehus. I begge disse markedene er det etablert mediehus som publiserer gjennom en rekke mediekanaler.

- Og det sentrale spørsmålet er hvordan det ytre mangfoldet på kanalnivå også fører til et mangfold på innholdsnivå, sier Roppen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda.

Rapporten viser at den lokalpolitiske dekningen er omfattende i begge byene hvis en ser alle de tilgjengelige kanalene under ett. Det er den tradisjonelle papiravisen som formidler klart mest stoff på dette området. Det gjelder både nyhetsstoff og meningsstoff.

- Men når en går nærmere inn på hva som faktisk blir publisert i de ulike kanalene, finner en at papiravisen er dominerende i å sette dagsorden. De andre mediene vegeterer på papiravisen, mener Roppen. Nettavisen har ikke blitt et selvstendig medium.

Reprisekanaler på politikk

Markedsstrukturen ser altså ikke ut til å ha virkning på de redaksjonelle strategiene som ulike mediefirma har valgt.

- BA, BT og Adresseavisas nettaviser har blitt rene reprisekanaler når det gjelder lokalpolitikk.

- Er dette overraskende?

- Ja og nei. Jeg hadde trodd det skulle vært mer selvstendig stoff i nettavisene. Lokalpolitikk har vært oppfattet som et viktig område og en del av papiravisenes samfunnsansvar, men det er altså ikke tilfelle med nettavisene. For Trondheim sin del er det bare åtte prosent av alle saker som ikke også har stått på trykk i Adresseavisas papirutgave.

Roppen mener én forklaring kan være at redaksjonene ser at lokalpolitisk stoff ikke genererer klikk fra nettbrukere.

- Det er velkjent at saker som får flest klikk på nettsider, er lettbeint sensasjons- og underholdningsstoff og alt som handler om sex. Og tallet på klikk er det som gir penger i kassa. - Vil holdningen i nettavisene, om at lokalpolitikk ikke genererer klikk, på sikt smitte over til papiravisene, tror du?

- Mange tror at nettavisen i framtida blir et viktigere medium enn papiravisa, men da er det grunn til å være bekymret for kvalitet og omfang på nyheter og debatt om lokalpolitisk spørsmål.

Del av Kim-programmet

- I hvilken grad skjer det en bearbeiding av sakene fra papiravis til nettavis?

- Vi har funnet at 93 prosent av alle lokalpolitiske saker i adressa.no også har stått trykk i papirutgaven. Så fant vi også at bare én sak var vesentlig omskrevet av de 84 sakene som adressa.no hadde til felles med papiravisen. Resten av sakene var identiske eller nesten identiske, og i bare ett tilfelle var tittelen endret.

Basert på denne undersøkelsen av mediehusene i Trondheim og Bergen vinteren 2005 mener Roppen at nettavisene ikke har blitt et selvstendig medium i mediehusene, men bare formidler det som allerede er produsert for papiravisen.

Rapporten er en del av prosjektet Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer ved konvergens som er ledet av førsteamanuensis ved NHH, Hans Jarle Kind. Dette inngår i Forskningsrådets program Kommunikasjon, IKT og medier (Kim).