Ny forskning rokker ved gammel kunnskap om Oslo-riften. Jordskorpen under den gamle riftdalen ved Oslo ser etter alt å dømme annerledes ut enn tidligere antatt.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Geologi i Oslo-regionen (Geos) henter inn og samordner store mengder geologisk informasjon fra Gardermopen i nord til Halden og Sandefjord i sør. Tradisjonell kartlegging og prøvetaking blir kombinert med høyteknologiske målinger fra fly og satellitt. Radon i boliger, forurensing av byjord, skredfarer og innsynkning, planlegging av nye veier og jernbanetraseer, arbeid med tunneler, grunnvarme- og grunnvannbehov, arealbrukskonflikter og undervisning er hovedpunkter i NGUs omfattende satsing som går over fem år.
Oslo-riften
Oslo-riften er en geologisk betegnelse på området fra Tønsberg og Skien i sør, til Mjøsa i nord. Berggrunnen består hovedsakelig av forsteinede sedimenter, som kalkstein og skifer, og størkningsbergarter, deriblant granitt, larvikitt, basalter og rombeporfyr. Utenfor riftområdet finner man over en milliard år gamle, sterkt deformerte gneiser.
I over 100 år har forskere fra hele verden vært opptatt av finne svar på hvorfor jordskorpen revner og hva som skjer i dypet av en rift. Oslo-riften er et perfekt sted for slike studier.
Det geologiske dramaet i Oslo-regionen tok til i perm tid, for 300 millioner år siden. Jorda revnet. De voldsomme kreftene bikket blant annet berggrunnen vest for Ekeberg, Nesoddlandet og Moss, hele to til tre kilometer ned i dypet.
Men hva var det egentlig som utløste skorpestrekkingen eller platebevegelsene?
"NGUs forskere tror det ser slik ut i Oslo-riften. Profilet strekker seg fra Numedalen gjennom Drammen og et stykke inn i Sverige. (Illustrasjon: NGU)"
Større tyngdekraft
Lenge har forskere stilt seg spørsmålet om hvorfor tyngdekraften er større enn normalt nettopp over Oslo-riften. En rådende oppfatning siden begynnelsen av 1970-tallet er at den nederste del av jordskorpen i dette området består av en tung “kropp” med størknede bergarter.
"Her er modellen som viser en kropp med størknede bergarter. Modellen, som har vært grunnlag for en lang rekke vitenskapelige artikler de siste 20 årene, trekkes nå i tvil. (Illustrasjon: Universitet i Oslo)"
Forskerne mente at den ti kilometer tykke plata rett over mantelen på 30 kilometers dyp, ble dannet av smelte fra den underliggende, varme astenosfæren. Smelten forårsaket så den intense vulkanismen som fulgte jordas eget forsøk på å sprekke opp i dette området.
Men nå tyder nye studier på at denne dannelses-hypotesen er feil.
Mye eldre bergarter
- Geofysiske undersøkelser ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) indikerer at en vesentlig del tyngden i området skyldes dype og tunge bergarter som er mye eldre enn selve riften. De ble skjøvet opp fra den nedre jordskorpen i prekambrium for en milliard år siden. I dag kjenner vi dem igjen i overflaten som sterkt deformerte gneiser i Bamble- og Kongsbergområdet på vestsiden av riften, forteller forsker Odleiv Olesen ved NGU.
Han leder prosjektet Geologi i Oslo-regionen (Geos) og har utført studiene i samarbeid med Yohannes Afework og Jörg Ebbing.
- Geologiske sannheter består gjerne i 20 år. Oppfatningen av prosessene Oslo-riften har rådet berggrunnen i 30 år. Det er naturlig at mer forskning nå frambringer ny kunnskap også her, påpeker Olesen.
Forklarer tyngdefeltet
Det er nye tyngdemålinger, kombinert med tidligere seismiske data og kjemiske bergarts-analyser, som ligger til grunn for den nye teorien. Antall målepunkter er utvidet til 11 300 i forhold til 1970-tallets 5 300 punkter. Spesielt er dekningen utenfor selve riften betydelig utvidet.
Resultatene viser at tyngdefeltet vest for Oslo-riften avtar raskere over kort avstand enn på østsiden. Den steile flanken i vest samsvarer med grensen til Kongsberg-gneisene.
- Geofysiske modellberegningene viser at disse bergartene fortsetter på skrå østover, helt ned til nedre del av jordskorpen. Det kan forklare en stor del av økningen av tyngdefeltet, påpeker Odleiv Olesen.
Annonse
- I tillegg bidrar en tynnere jordskorpe - og dermed grunnere dyp til de tunge mantel-bergartene under riften - til økningen i tyngdefeltet.
Ville rive Norge i to
Den kolossale “kroppen” med tunge bergarter er med andre ord ikke dannet samtidig med Oslo-riften, men utgjør en del av den vanlige prekambriske jordskorpa i Sør-Norge. Den vulkanske aktiviteten i Oslo-riften kan dermed heller ikke kobles til en slik kropp av enorme dimensjoner, mener NGUs forskere.
Den geologiske aktiviteten for en milliard år siden har etter alt å dømme hatt stor betydning for dannelsen og utviklingen av Oslo-riften 700 millioner år senere.
- Svakhetssoner gjennom den milliard år gamle jordskorpa har bidratt til å utløse forsøket på å rive Norge i to. Det gamle forkastningssystemet ble aktivert under skorpestrekningen, mener Olesen.
De nye resultatene gir også grunnlag for å se med nye øyne på de tilsvarende store komplekser av tunge og dype bergarter under enkelte riftbasseng i Norskehavet. Disse kompleksene antas å være størkingsbergarter som er dannet samtidig med den intense vulkanismen under åpningen av Atlanterhavet.
De nye resultatene blir nå presentert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.
