Arkeologiske undersøkelser bekrefter til fulle tidligere konklusjoner om elveslettene og landskapshistorien omkring Værnes i Stjørdal kommune: Elveløpet endret seg dramatisk for cirka 1000 år siden, da elva grov seg gjennom et smalt eid av sand og plutselig avsnørte den største elvesvingen i dalen (bildet).

- En av konsekvensene av elvebruddet var at storgården Husby mistet sin sentrale beliggenhet og dermed sin kontroll med ferdselen i dalføret, forteller forsker Harald Sveian ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Andre gårder ble også sterkt berørt; noen som tidligere lå sør for elva ble med ett liggende på nordsida.

Som hånd i hanske

De arkeologiske funnene er nylig omtalt av NTNU-forskerne Anne Haug og Merete Moe Henriksen i bladet SPOR nr. 2 fra 2004. De geologiske resultatene er tidligere presentert i NGU Skrifter nr. 117.

- Det er morsomt at geologi og arkeologi kan utfylle hverandre på denne måten. Her går kulturhistoriske momenter og dateringer som hånd i hanske med geologiske prosesser og landskapsutvikling, sier Harald Sveian.

Han har tidligere arbeidet i Nord-Trøndelag og har god kjennskap til Stjørdalselvas mange skiftende løp gjennom flere tusen år.

Maktsentre etablert

- Dataene levner ingen tvil om at landhevning og skiftende elveløp har hatt avgjørende betydning for hvor man bosatte seg og hvor maktsentre ble etablert, fastslår Sveian.

Mens vikinggården Varnes (dansk: Værnes) var hovedsete i Stjørdal ved den strategisk viktige elvemunningen mot slutten av 900-tallet, tronet gården Husby og et par andre ved nordre bredd av “Storeslynga”, den største elvesvingen i dalen.

- Vi har en viktig oppgave med å undersøke og formidle landskapsutvikling fra dalførene, ikke minst på slagstedet Stiklestad, hvor det nå diskuteres heftig hvordan terrenget og elveløpet egentlig så ut i 1030, sier han.

Sentralt vegkryss

I dag heter den gamle elvesvingen Evjegrøfta, og arkeologene mener at Husby etter alt å dømme lå ved stedet der ferdafolk krysset elva og hvor ferdselen fra øst kom ned dalføret. Det igjen la grunnlaget for makt og innflytelse, vekst og rikdom. En gammel vei er påvist fra elvekrysningen og sørover.

- Våre tolkninger av landformene tilsier at “Storeslynga” ble avsnørt for omtrent 1000 år siden. Elva ble sju kilometer kortere og satte opp en stri strøm i et rettlinjet forløp forbi bruddstedet tre kilometer fra Husby. Overfarten måtte nå skje på et nytt sted og hele ferdselsmønsteret i dalen må ha blitt endret, påpeker Harald Sveian.

De arkeologiske undersøkelsene bekrefter at Husby - en eller annen gang rundt år 1000 - har utspilt sin rolle som knutepunkt.

Seiglivet sagn

Den tverrfaglige forskningen rokker også ved et sagn som har stått sterkt i bygda: Så sent som på 1440-tallet skal elva i en storflom ha truet med å grave seg mot kirka. Folk samlet seg i bønn i tre dager, før elva plutselig forlot sitt faretruende leie.

- Akkurat den historien må nok skrives om nå. Elva gikk ikke i Evjegrøfta på 1400-tallet, fastslår Sveian. - Sagnet kan nok ha sitt utspring i en dramatisk hendelse, men elvemelene viser at elva aldri har vært faretruende nær den nåværende steinkirka fra begynnelsen av 1100-tallet. Enten er tidspunktet i sagnet feil, eller så må det dreie seg om ei annen eldre kirke, antyder NGU-forskeren.