Den vulkanske intrusjonen trengte seg gjennom både kontinental- og havbunnsskorpen fem millioner år etter at Norskehavet hadde åpnet seg.

Flytende magma strømmet opp fra mantelen og etterlot seg størknede vulkanske bergarter i et område på hele 50 ganger 500 kilometer.

Oljeinteresse

- Den nye kunnskapen kan gi ny innsikt i temperaturutviklingen og i forståelsen av hele den geologiske historien i området, forteller forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Mens den nordlige delen av det oljeførende Vøringsbassenget kan ha vært varmere enn det vi hittil har trodd, er det sannsynlig at den sørlige delen av bassenget har vært kaldere. Det kan igjen ha direkte betydning for hvor det er dannet hydrokarboner i form av olje og gass, sier han.

Mangelfulle data

Tidligere forskning har antydet at fem store forkastningssoner fra land har vært aktive også under åpningen av Norskehavet. Forkastningene skal ha forkludret dannelsen av spredningsryggene etter hvert som havbunnsskorpen spredte seg utover mot nordvest og sørøst.

- Vi mener nå at de fem bruddsonene ikke var aktive under dannelsen av Norskehavet. Åpningen av havet mellom Senja og Jan Mayen skjedde langs en hovedakse uten hopp eller spesielle avvik i spredningsaksene. Det er selve intrusjonen som har avledet forskerne, mener Olesen.

- De tidligere tolkningene er dessuten basert på gamle og tildels mangelfulle datasett, forklarer han.

Riftssonen

For 49 millioner år siden strakk Traill-Vøring-intrusjonen seg hele 500 kilometer mellom Norge og Traill-øya på Grønland. Ved utvidelsen av Norskehavet sprakk intrusjonen, men NGU-forskerne finner den igjen i en bredde på 50 kilometer både nord for Vøringsbassenget og på Grønland.

- Riftsonen ble dannet i et forsøk på å åpne opp en ny spredingssone gjennom Øst-Grønland. Vulkanske bergarter ble dannet langs en 600 km lang sone sørover til Reykanesryggen. Men løsrivelsen av Øst-Grønland mislyktes og spredningen fortsatte langs Ægirryggen i ytterligere 15 millioner år. Da ble Kolbeinsey-ryggen dannet og Jan Mayen mikrokontinent revet løs fra Øst-Grønland og hektet på den europeiske platen, forteller Odleiv Olesen.

Forskningen ved NGU er basert på tolkninger av både nye og tidligere magnetiske målinger fra fly. De eldre datasettene er reprosessert med nyutviklet programvare. Arbeidet er finansiert av NGU, Oljedirektoratet og oljeselskapene BP, Norsk Hydro og Statoil.

Komplett bilde

- Det er alltid verdt å utfordre gamle, vedtatte sannheter! Ny kartlegging og mer forskning gir oss stadig bedre forståelse av hvordan det “våte Norge” er dannet. De nye data viser at historien om Jan Mayen-bruddsonen må skrives om. Vi kan etter hvert danne oss et mer komplett bilde av åpningen av Norskehavet, påpeker Olesen.

I høst blir det gjennomført nye flymagnetiske målinger nordvest mot Jan Mayen, finansiert av NGU, OD, Shell og Statoil. En tilsvarende magnetisk rekartlegging av Barentshavet starter også opp i løpet av september.

NGUs forskningsresultater blir presentert på konferansen Recent Advances in Petroleum Assessment i regi av Norsk Geologisk Forening (NGF) i oktober. Konferansen, som ventes å samle 150-200 deltakere, skal vise konkrete nyvinninger og gjennombrudd i oljeletingen.