Når smeltevann fra den nærmere 500 kvadratkilometer store Jostedalsbreen trekker med seg stein, grus og finstoff ned gjennom de frodige dalene, inn i innsjøene og helt ut i fjorden, danner det seg ulike formasjoner i landskapet.

Elvesletter utvikles til sandurer, fjellvann fylles opp og minker, og bunnforholdene i Nordfjorden forandres. I tillegg transporteres materiale ned fra dalsidene i form av skred.

Men hvor, hvordan og hvor raskt skjer denne utviklingen?

Helt tom før istiden

- Vi vet en god del om avsetninger på fjordbunnen, men svært lite om påvirkningen langs dalførene fra brekanten til fjorden, sier seniorforsker Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han skal lede arbeidet i kraft av sin stilling som professor II ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Fordelen med å legge forskningen til Stryn innerst i Nordfjord, er at dalen etter alt å dømme var helt tom for sedimenter da isen fylte dalen før brearmene smeltet tilbake til dagens størrelse.

Og det er nettopp siste istid som er utgangspunktet for prosjektet, som har fått navnet Seditrans:

- Målet er å bestemme mengden med sedimenter som er avsatt i kanalen fra fjell til fjord fra siste istid og fram til nå. I tillegg skal vi se på transporten, hastigheten og utstrekningen av disse avsetningene i dag, sier Larsen.

Sjekker innsjøene

Allerede i fjor høst ble det utført georadar-undersøkelser på en gjenfylt elveslette i Erdalen som en start på kartleggingen av løsmasselagene. De store innsjøene Oldevatnet, Lovatnet og Strynevatnet skal også undersøkes.

En tidligere kjerneprøve på 80 meters dyp fra øvre del av Oldevatnet, viser for eksempel at årslagene er cirka én centimeter tykke. Forutsatt at utviklingen er konstant, betyr det at vannet fylles helt opp av materiale fra breen i løpet av 8 000 år…

Lenger øst, derimot, har det langt mindre Sætrevatnet minket kraftig. Registreringer viser at vatnet som følge av løsmassetransport fra en breelv er redusert med 100 meter på 40 år fra innløp til utløp. I dag strekker vatnet seg 160 meter langt i nord-sør-retning.

Norges forskningsråd har bevilget til sammen 4,2 millioner kroner over en fireårsperiode til prosjektet, som også skal munne ut i en doktorgrad.