Kan redde oldtidsbrudd

Ett av steinbruddene som ble brukt til den 4600 år gamle Kheopspyramiden utenfor Kairo, er nylig ødelagt av utbygging. Flere av steinbruddslandskapene blir nå vernet.

Publisert
Sety I var konge fra 1294 til 1279 f.kr. Han satte i gang store steinbrudd i hard sandstein for å lage obelisker. Da han døde ble steinbruddene forlatt. Her ser vi toppen av en av hans obelisker, ferdig med inskripsjoner, forlatt i steinbruddet. (Foto: NGU)
Sety I var konge fra 1294 til 1279 f.kr. Han satte i gang store steinbrudd i hard sandstein for å lage obelisker. Da han døde ble steinbruddene forlatt. Her ser vi toppen av en av hans obelisker, ferdig med inskripsjoner, forlatt i steinbruddet. (Foto: NGU)

QuarryScapes

  • Conservation of Ancient Stone Quarry Landscapes in the Eastern Mediterranean – eller QuarryScapes - har vært en del av EUs sjette rammeprogram for forskning og utvikling.
  • Treårsprosjektet, som ble avsluttet i 2009, hadde en økonomisk ramme på én million euro, cirka åtte millioner kroner, og ble koordinert av Tom Heldal ved NGU.
  • NGUs samarbeidspartnere i prosjektet har vært Katholieke Universiteit Leuven i Belgia, Middle East Technical University i Tyrkia, North South Consultant Exchange og Supreme Council of Antiquites (Riksantikvaren) i Egypt, Università IUAV di Venezia i Italia, University College London i Storbritannia og Yarmouk University i Jordan.

– Vi har sett på den spennende sammenhengen mellom brudd og bruk.

– Steinene i disse utallige bruddene er blant annet brukt som bygningsstein i Romerriket, i monumenter og statuer, og til oldtidsbyer og pyramider, forteller forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han har koordinert det tverrfaglige internasjonale forskningsprosjektet QuarryScapes, som i tre år har gransket steinbrudd i Egypt, Jordan og Tyrkia.

Landskapene bygges ned

Ved Gebel el-Silsila, som ligger ved Nilen litt sør for Aswan, ble det brutt sandsteinsblokker til templer gjennom tusener av år. Dette har etterlatt et spektakulært landskap. (Foto: NGU)
Ved Gebel el-Silsila, som ligger ved Nilen litt sør for Aswan, ble det brutt sandsteinsblokker til templer gjennom tusener av år. Dette har etterlatt et spektakulært landskap. (Foto: NGU)

– Det var på høy tid å få kartlagt disse glemte kulturminnene. De som tidligere lå isolert langt ute i ørkenen, er nå gjerne tatt igjen av moderne utbygging og forsvinner derfor i raskt tempo.

– Egypt bygger 60 nye byer akkurat nå. I tillegg bygges det veger, etableres vanningsanlegg og anlegges nye pukkverk, sier Heldal.

Han minner om at flere av pyramidebyggernes steinbrudd nylig er ødelagt eller i akutt fare for å bli det.

– Arbeidet i QuarryScapes har bokstavelig talt satt disse viktige kulturminnene på kartet. Egypt har lenge hatt fokus på selve monumentene, og ikke på bruddene. De har vært glemt og neglisjert, og har etterlatt seg store kunnskapshull.

– Pyramidene ligger ett sted, mens steinbruddene ligger spredt utover landet. Det er der vi kan lese hverdagen til alle som har vært med på arbeidet, sier Heldal.

Forvalter kulturverdiene

Arkeologer og geologer har gjennom QuarryScapes samlet all tilgjengelig kunnskap om steinbruddene i Egypt.

I tillegg har de foretatt detaljerte studier av flere steinbruddslandskap i Egypt, Jordan og Tyrkia.

Et uferdig badekar fra romertiden ligger omringet av skrot fra moderne steinbrudd, og byen Aswan rykker nærmere og nærmere. (Foto: Per Storemyr)
Et uferdig badekar fra romertiden ligger omringet av skrot fra moderne steinbrudd, og byen Aswan rykker nærmere og nærmere. (Foto: Per Storemyr)

– De tre landene i det østlige middelhav setter nå i verk ulike tiltak og får lagt kulturminnene under et forvaltningsregime. Den første nasjonale databasen på kulturminner i Egypt, er knyttet til nettopp steinbruddslandskapene, påpeker Heldal.

Forskerne har gjennom prosjektet utviklet en egen metodikk for å gjenkjenne, beskrive og verdivurdere kulturminnene.

Disse metodene fører de nå videre i Norge, blant annet i arbeidet med geologiske kulturlandskap, geologiske attraksjoner og i Millstone-prosjektet, som kartlegger kvernsteinsbruddene her i landet.

Spennende ørkenarbeid

– Prosjektet har gitt ringvirkninger og det faglige utbyttet har vært stort. Det er kommet mye ut av QuarryScapes og fagfolk er blitt mer oppmerksomme på de gamle industrilandskapene.

– Samtidig har det vært nødvendig med stor tverrfaglighet for å få fram så mye ny og grundig kunnskap, fastslår Heldal.

De romerske keiserne hadde store steinbrudd langt ute i den egyptiske ørkenen. I Mons Claudianus hentet de gigantiske søyler til templer i Rom. Noen av dem forlot aldri steinbruddet. (Foto: NGU)
De romerske keiserne hadde store steinbrudd langt ute i den egyptiske ørkenen. I Mons Claudianus hentet de gigantiske søyler til templer i Rom. Noen av dem forlot aldri steinbruddet. (Foto: NGU)

Den erfarne geologen med mange års arbeid bak seg i Egypt understreker at det er svært spennende å arbeide på tvers av fag og kulturer:

Forsker Tom Heldal.
Forsker Tom Heldal.

– Tenk bare på å få kartlegge steinbrudd i Aswan, det lengstlevende bruddet i verden. Her startet det første menneskelige vesenet homo erectus å bryte stein, og arbeidet pågikk helt fram til romersk tid. Det er klart det er spennende!

Lenker:

Resultatene fra QuarryScapes er vitenskapelig publisert undervegs i prosjektet, mens 10 tema er samlet i en egen Special Publication fra NGU, utgitt i 2009.

Forskningsprosjektet QuarryScapes

Millstone-prosjektet