Store forskjeller blant utenlandsadopterte

Barn adoptert fra utlandet viser store forskjeller i skoleprestasjoner. Noen klarer seg svært godt, mens andre har omfattende problemer.

Publisert

Mellom 25 og 30 prosent av de utenlandsadopterte har lærevansker, dårlige språklige og sosiale ferdigheter, eller er hyperaktive og ukonsentrerte, viser en ny undersøkelse. De barna som har hatt en spesielt vanskelig start på livet, har størst problemer senere. - Denne undersøkelsen viser hvor viktig de første leveårene er i et menneskes liv, og hvor stor betydning trygghet og stimulering har helt fra fødselen av. Den viser også at det kan være spesielle utfordringer knyttet til det å adoptere et barn, sier prosjektleder Monica Dalen ved institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun har ledet forskningsprosjektet hvor man har studert utenlandsadopterte elevers skolesituasjon, levekår og livsforhold, samt deres identitet og etnisitet. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Diakonhjemmets høgskolesenter. Det er finansiert av Forskningsrådets program “Barn, ungdom og familie”.

Jentene klarer seg best

I den delen av prosjektet som dreier seg om skolesituasjonen har Monica Dalen, sammen med forsker Anne-Lise Rygvold, sammenliknet 193 norskfødte og 193 utenlandsadopterte elever i grunnskolen, forholdsvis likt fordelt på barne- og ungdomsskoletrinnet. For hver utenlandsadopterte elev ble det valgt ut en norskfødt elev som var av samme kjønn og mest mulig lik i alder. Data om skolesituasjonen er basert på en spørreskjemaundersøkelse blant lærere som underviser utenlandsadopterte elever i grunnskolen. - Noen av de utenlandsadopterte skårer bedre enn de norskfødte på en del områder, men det er noen som skårer langt dårligere. Det viser seg at forskjellene mellom elevene innenfor den utenlandsadopterte gruppen er mye større enn mellom de norskfødte, sier Monica Dalen. Jentene klarer seg generelt mye bedre på skolen enn guttene. Dette gjelder for både de norskfødte og de utenlandsadopterte. Det er bare ett fag guttene er flinkere i enn jentene, nemlig matematikk.

Adoptivbarn bor ofte i ressurssterke hjem. Adoptivforeldrene har gjennomsnittlig mer utdanning og bedre økonomi enn foreldrene til de norskfødte. De adopterte barna får mer hjelp til lekser og oppfølging på skolen. Likevel har mellom 25 og 30 prosent av utenlandsadopterte elever dårlige skoleprestasjoner. - Disse kommer ofte til kort når det gjelder språklige ferdigheter. Dagligspråket er bra, og de har lært å snakke norsk uten problemer. Det er det abstrakte språket, eller “skolespråket”, de har vanskeligheter med å beherske, sier Dalen. Også når det gjelder sosial og emosjonell kompetanse har noen av adoptivbarna problemer. - Lærerne karakteriserer dem som sosialt umodne. De er oftere hyperaktive og mer ukonsentrerte enn norskfødte barn.

Adopsjonsalder ikke avgjørende

Forskerne ble overrasket da de fant at adoptivtidspunktet ikke har noen sammenheng med adoptivbarnas problemer. - Det viser seg at et barn som er adoptert som ettåring kan ha store vansker, mens en som er adoptert som fireåring ikke har det. Vi vet at bakgrunnen til barna er svært forskjellige, ut fra hvilket land de kommer fra. Et lite barn som kun har ligget i en babyseng uten noe stimuli sine første leveår, kan være mer skadet enn et større barn som har vært i et bra fosterhjem, sier Dalen. Hun mener at denne undersøkelsen er svært viktig for å finne fram til de gruppene som har størst problemer, slik at de riktige hjelpetiltakene kan settes inn på et tidlig tidspunkt.